I uke 40 er vi så heldige å få være med Kennel Brandfjellet på deres samling. Dette året skal alle drive med søksutvikling. Vi kjører til Koppang på mandag slik at vi rekker å besøke familie og venner. Onsdag ettermiddag kjører vi opp til Sølen. Vi skal bo i hytte sammen med Anne- Grethe og Stegg. Denne gangen har vi med bur slik at hundene kan få bo inne på natta. Det var lurt, for da vi kommer opp er det bare 3 grader...
Onsdag kveld har vi møte og deler oss inn i lag og terreng. Vi melder oss på laget som skal rundere. Tenker og ta et par dager med litt overværssøk. Tror det er viktig for å styrke det mentale. Nå om dagen er det mye som er skummelt, Aya ser spøkelser på høylys dag... Da kan det være lurt å få positive opplevelser rundt det som er litt skummelt.
Torsdag morgen er vi klare for å reise ut i skogen. Det regner og er kaldt, men humøret er på topp!!! Vi er 5 stykker på laget alle er kommet et stykke på vei, så det blir noen runder i løypa som figurant. Bra for da holder jeg varmen!
Så blir det Aya sin tur. Hun har ingen forventninger og tror vi bare skal ut på tur. Prøver seg på spor ut til midtlinjen... Siden hun ikke har gjort dette før prøver vi om hun får figurant på vinden. Ser at hun får noe, men har ingen erfaring på å følge det opp. Derfor blir det til at vi gir henne synpåvirkning. Hun får se en som går ut og legger seg. Så slipper jeg henne, hun løper ut, men fortsatt bruker hun ikke nesa si... Blir litt tilfeldig at hun finner figurant. Dette gjør vi noen ganger og vi ser etterhvert at hun begynner å bruke nesa mer på midtlinjen. Så da figurant blir borte for henne ser vi at hun slår over fra syn til å bruke nesa. Heldigvis er det litt vind så hun får god erfaring på å bruke nesa. Den lille frøkna drar avgårde ut i terrenget for å finne "mann"... Hun bryr seg ikke om å løpe fra meg, men det er litt skummelt å finne noen som ligger helt rolig der ute. Men det blir bare morro når figurant tar fram skinnet hennes og vil leke. Da er alt det skumle glemt og hun tar helt av der ute. Vi fortsetter med å gi henne litt påvirkning resten av dagen og vi ser hun vokser for hvert slag ut.
Fredag regner og blåser det mer. Fint med vind, men det hadde ikke trengt å regne så veldig... Vi blir med runderingslaget i dag også for å bygge videre på det vi gjorde torsdag. I dag får hun bare se at det går noen ut i skogen, jeg tar henne vekk og figurant fortsetter ut og legger seg i terrenget. Vi kommer inn i løypa igjen og nå har hun skjønt hva som skal til! Hun bruker nesa si fra vi kommer inn i løypa, vi går rolig framover og jeg slipper ikke før hun har figurant i nesa. (blir som patruljegang) Utrolig hvor rolig og konsentrert hun er, tross alderen på bare 5 1/2 mnd. Da jeg er sikker på hun har figurant i nesa slipper jeg og hun drar avgårde. Finner figurant, også i dag litt skummelt, men det går fort over og hun leker med figurant. Registrerer nesten ikke at jeg kommer ut engang. Etter dette slaget er hun blitt minnet på hva vi skal og siden det er så god vind setter vi ut figurant uten at hun ser. På vindsiden har hun ikke problemer med å finne dem, ser hun jobber med nesa på midtlinjen. På andre siden i løypa har hun medvind utover, men nå har hun erfart at det er noen der ute og det er gøy. Så hun løper ut selv om hun ikke har figurant i nesa fra midtlinjen. Og jenta har skjønt at når jeg sier det er noen der, så er det det... For hun løper helt til hun passerer figurant og får han i nesa fra baksiden! Morro å se hvor fort hun lærer! Og ikke minst for en bra erfaring for henne! Resten av dagen fortsetter vi slik og Aya syns dette er kjempe morro. Nå piper hun på vei inn i løypa!
Lørdag har det kommet snø, det passa oss dårlig for vi hadde tenkt å spore. Jeg vil ikke spore med henne i nysnø, siden hun er i innlæringsfasen så da blir vi med runderingsgruppa igjen. Vi fortsetter der vi slapp fredag. Det er litt vanskeligere i dag siden det nesten ikke er vind. Hun har ikke problemer med å løpe ut, men får ikke figurant så lett i nesa og løper litt rundt å leter. Nå oppdager jeg at hun er en selvstendig frøken, jeg prøver å kalle henne inn fra et slag for å sende på nytt... Men tror du hun kommer? Nei, hun bare stopper og ser på meg med et blikk som sier "detta løser jeg selv, ikke bry deg!" Heldigvis får ikke denne runden på leting etter figurant resultat og hun kommer til meg. Sender henne på nytt og YES, rett på figurant. Noen ganger er det lov å ha flaks også!!! Så da håper jeg hun lærte at det lønner seg å høre litt på mor!
Siste økta i dag begynner hun med et Jippi, der er du hopp ute hos figurant. God underholdning for oss på midtlinjen!
Søndag ligger fortsatt snøen så vi må bare fortsette på rundering... Veldig gøy det, men jeg hadde håpet på noen spor her oppe.
Vi går litt tilbake i dag, og gir henne litt påvirkning. Dette for ikke å gå alt for fort fram. Det er lite vind i dag også, men hun bruker det lille som er bedre enn i går. Hun fortsetter som i går, løper ut og bruker nesa si hele veien siden hun ikke har figurant i nesa fra midtlinjen. Hun fortsetter med Jippi- hoppet og syns absolutt ikke dette er skummelt mer. Da har jeg oppnådd mitt mål med treningen og Aya har hatt det kjempe morro!!! Og nå er det bare å dra hjem og trene litt spor igjen. Spent på hvordan det første sporet blir etter 4 dager med overværssøk....?
Onsdag kveld har vi møte og deler oss inn i lag og terreng. Vi melder oss på laget som skal rundere. Tenker og ta et par dager med litt overværssøk. Tror det er viktig for å styrke det mentale. Nå om dagen er det mye som er skummelt, Aya ser spøkelser på høylys dag... Da kan det være lurt å få positive opplevelser rundt det som er litt skummelt.
Torsdag morgen er vi klare for å reise ut i skogen. Det regner og er kaldt, men humøret er på topp!!! Vi er 5 stykker på laget alle er kommet et stykke på vei, så det blir noen runder i løypa som figurant. Bra for da holder jeg varmen!
Så blir det Aya sin tur. Hun har ingen forventninger og tror vi bare skal ut på tur. Prøver seg på spor ut til midtlinjen... Siden hun ikke har gjort dette før prøver vi om hun får figurant på vinden. Ser at hun får noe, men har ingen erfaring på å følge det opp. Derfor blir det til at vi gir henne synpåvirkning. Hun får se en som går ut og legger seg. Så slipper jeg henne, hun løper ut, men fortsatt bruker hun ikke nesa si... Blir litt tilfeldig at hun finner figurant. Dette gjør vi noen ganger og vi ser etterhvert at hun begynner å bruke nesa mer på midtlinjen. Så da figurant blir borte for henne ser vi at hun slår over fra syn til å bruke nesa. Heldigvis er det litt vind så hun får god erfaring på å bruke nesa. Den lille frøkna drar avgårde ut i terrenget for å finne "mann"... Hun bryr seg ikke om å løpe fra meg, men det er litt skummelt å finne noen som ligger helt rolig der ute. Men det blir bare morro når figurant tar fram skinnet hennes og vil leke. Da er alt det skumle glemt og hun tar helt av der ute. Vi fortsetter med å gi henne litt påvirkning resten av dagen og vi ser hun vokser for hvert slag ut.
Fredag regner og blåser det mer. Fint med vind, men det hadde ikke trengt å regne så veldig... Vi blir med runderingslaget i dag også for å bygge videre på det vi gjorde torsdag. I dag får hun bare se at det går noen ut i skogen, jeg tar henne vekk og figurant fortsetter ut og legger seg i terrenget. Vi kommer inn i løypa igjen og nå har hun skjønt hva som skal til! Hun bruker nesa si fra vi kommer inn i løypa, vi går rolig framover og jeg slipper ikke før hun har figurant i nesa. (blir som patruljegang) Utrolig hvor rolig og konsentrert hun er, tross alderen på bare 5 1/2 mnd. Da jeg er sikker på hun har figurant i nesa slipper jeg og hun drar avgårde. Finner figurant, også i dag litt skummelt, men det går fort over og hun leker med figurant. Registrerer nesten ikke at jeg kommer ut engang. Etter dette slaget er hun blitt minnet på hva vi skal og siden det er så god vind setter vi ut figurant uten at hun ser. På vindsiden har hun ikke problemer med å finne dem, ser hun jobber med nesa på midtlinjen. På andre siden i løypa har hun medvind utover, men nå har hun erfart at det er noen der ute og det er gøy. Så hun løper ut selv om hun ikke har figurant i nesa fra midtlinjen. Og jenta har skjønt at når jeg sier det er noen der, så er det det... For hun løper helt til hun passerer figurant og får han i nesa fra baksiden! Morro å se hvor fort hun lærer! Og ikke minst for en bra erfaring for henne! Resten av dagen fortsetter vi slik og Aya syns dette er kjempe morro. Nå piper hun på vei inn i løypa!
Lørdag har det kommet snø, det passa oss dårlig for vi hadde tenkt å spore. Jeg vil ikke spore med henne i nysnø, siden hun er i innlæringsfasen så da blir vi med runderingsgruppa igjen. Vi fortsetter der vi slapp fredag. Det er litt vanskeligere i dag siden det nesten ikke er vind. Hun har ikke problemer med å løpe ut, men får ikke figurant så lett i nesa og løper litt rundt å leter. Nå oppdager jeg at hun er en selvstendig frøken, jeg prøver å kalle henne inn fra et slag for å sende på nytt... Men tror du hun kommer? Nei, hun bare stopper og ser på meg med et blikk som sier "detta løser jeg selv, ikke bry deg!" Heldigvis får ikke denne runden på leting etter figurant resultat og hun kommer til meg. Sender henne på nytt og YES, rett på figurant. Noen ganger er det lov å ha flaks også!!! Så da håper jeg hun lærte at det lønner seg å høre litt på mor!
Siste økta i dag begynner hun med et Jippi, der er du hopp ute hos figurant. God underholdning for oss på midtlinjen!
Søndag ligger fortsatt snøen så vi må bare fortsette på rundering... Veldig gøy det, men jeg hadde håpet på noen spor her oppe.
Vi går litt tilbake i dag, og gir henne litt påvirkning. Dette for ikke å gå alt for fort fram. Det er lite vind i dag også, men hun bruker det lille som er bedre enn i går. Hun fortsetter som i går, løper ut og bruker nesa si hele veien siden hun ikke har figurant i nesa fra midtlinjen. Hun fortsetter med Jippi- hoppet og syns absolutt ikke dette er skummelt mer. Da har jeg oppnådd mitt mål med treningen og Aya har hatt det kjempe morro!!! Og nå er det bare å dra hjem og trene litt spor igjen. Spent på hvordan det første sporet blir etter 4 dager med overværssøk....?
Denne helgen er vi også så heldig å få være med Anne- Grethe og Stegg på jakt etter fugl. Stegg er en irsk setter på litt over året. Han har et vanvittig jakt innstinkt og det eneste som står i hode hans er fugl. Veldig morro å se han dekker terrenget for å finne fugl. I motsettning til vår rundering, der alt skal læres og styres så ordner Stegg opp selv. Blir bare fløytet på om han går langt eller blir borte lenge. Han finner fugl, men selvfølgelig er han på feil side av vinden og støkker den istede. Da skal jeg si jakt innstinktet vekkes enda mer, men flink gutt som han er så setter han seg på Anne- Grethes ene fløyt med fløyta! Veldig IMPONERENDE!!! Tross fuglen som flyr sitter han der til Anne- Grethe kommer bort, da venter det pølsebelønnng i stede for fugl! Her kan man si at lydighet på avstand er viktig! Og at en hund med slik jakt avbryter og setter seg er bare helt utrolig! Men jeg skjønner det skal til så de ikke risikerer å bli skutt av jeger. Dette har vi noe å lære av alle sammen. Tenk å ha slik kontroll på avstand! Tusen takk for turen til dere begge, vi blir gjerne med igjen! Kanskje på "ordentlig" jakt i fjellet en gang?
.jpg)
Stegg på tur i fjellet.
No comments:
Post a Comment