Treningshelg 31. okt- 2. nov.

Her sitter vi å studerer feltet. Ikke tvil hvem som er "go jenta".

Aya på vei inn med gjenstand. Litt stolt av henne! Veldig morro med hund som tar ting så lett og har lyst til å jobbe!



Det var kjempegøy å finne noe der ute i skogen. Enda mer gøy da "mor" ble glad og ville herje og leke litt med meg!

Da er det blitt søndag kveld og jeg sitter her med veldig blanda følelser etter helgas trening. For her har det skjedd litt av hvert...
Bestemte meg for å sette av helgen til å komme skikkelig igang med feltsøk.

Fredag ettermiddag kommer AG og Udda hit til oss for å søke felt. Det blir fort mørkt nå så det er ikke veldig mye vi rekker. Tråkker ei feltgate. Aya er først ut. Jeg har brukt samme innlæringsmetode på tidligere hunder og fått gode resultater på det. Så jeg har bestemt meg for å prøve samme opplegg på Aya. Hun skal få "full pakke". Blir giret opp og leker med gjenstand før figurant går ut med den, legger den ned og stiller seg ca en meter fra. Jeg slipper Aya, hun løper ut, må bort til figurant for å sjekke henne, men med litt hjelp finner hun gjenstand og kommer inn til meg med. Jeg gjentar dette et par ganger. Bare at figurant stiller seg lenger vekk fra gjenstand, og Aya er ikke like opptatt av henne som står der. Jeg er imponert over at hun kommer fort inn til meg med gjenstand, til tross for at hun har tendens til å ville ha tingene sine selv. Vi leker sammen med gjenstanden hun finner og hun tar nesten av. Jeg tror at det er med på å øke lysten til å ut å finne mer.
Andre økt gjør vi det samme på første slaget, det går bra så da tøyer vi strikken litt. Neste slag får hun se alt, men figurant kommer inn. Jenta har skjønt poenget og løper ut for å finne gjenstand. Og som jeg har sagt før, en må ha litt flaks... Heldigvis finner hun med engang og er ikke i tvil hva hun skal. Kommer inn i stor fart med gjenstand i munnen. Da er jeg så fornøyd at der avslutter vi. Tydelig at Aya liker fart for også i feltet er hun rask, og beveger seg elegant i terrenget.

Lørdag møtes vi skogen kl 11 for å fortsette der vi slapp fredag. Har en ekkel følelse på at vi har dratt på oss kennel hoste etter utstillingen... Er nesten sikker på at Oliver har, men litt usikker på Aya. Så vi tråkker felt og bestemmer oss for å trene. Er jo ikke så ekstremt fysisk med felt. Oliver kan få ta det litt med ro i dag for han hoster faktisk endel. Fortsetter der jeg slapp fredag, hun fikk påvikning ved å leke med figurant og se hun gikk ut og kom inn igjen. Hun er ikke i tvil på hva hun skal, men bruker litt tid på å finne gjenstand. Terrenget er litt uvant, med stener og høy lyng. Da hun finner kommer hun rett inn, men er ikke sikker på om hun vil bort til meg. Litt stolt over å ha funnet og vil ha den litt for seg selv, men blir for fristet til å kampe litt... Fortsetter med å leke mye og har skikkelig drakamp.
Det virker som hun tar dette lett og da er det bare å plukke vekk påvirkningene så fort som mulig. Neste økt får hun bare se at figurant går litt ut, jeg går vekk med henne og kommer tilbake da figurnt er på vei inn igjen. Stiller henne opp og slipper henne. Også denne gangen drar hun ut og jobber, men misstenker henne for å bruke bena bedre enn nesen... For hun løper vel mye rundt uten å finne noe. Kommer mot meg, men søker utover i feltet igjen. Da bena begynner å gå litt saktere finner hun gjenstanden, fortsetter med å komme raskeste vei inn. Jeg blir imponert av god jenta!!! Neste økt gjør jeg som første, men det blir minde og mindre påvirkning. Det går bra så planen for siste er i boks.
Siste økt bestemmer jeg meg for å gi henne bare litt påvirkning og så legg ut to gjenstander. Bare for å sjekke om hun tror det kan være mer der. Også nå løper hun ut helt overbevist om å finne noe. Finner en, kommer inn, leker og avslutter for å ut en gang til. Da nøler hun litt og ser på meg "har ikke jeg funnet den som er her da",men bestemmer seg for å sjekke litt mer. Har ikke flaks denne gangen, vinden blir feil og hun velger litt feil veier for å få den. Løper litt ut og inn, men hun jober så jeg lar henne fortsette. Da jeg har tenkt rope på henne jobber hun med en fert der ute og YES hun finner! Da har vi det kjempe gøy og hun får bære gjenstand stolt inn i bilen.
Jeg er veldig fornøyd med dagen og gleder meg til søndag for å kunne fortsette!

Søndag morgen hoster Aya også endel, da er det sikkert at hun også er smittet. Vi skulle egentlig dratt til Sarpsborg i dag og trene sammen med flere. Vi trekker oss fra den treninga både for ikke å smitte fler og slippe å kjøre dit for å trene bare litt. Utpå dagen blir det til at AG og jeg tar en liten tur ut. Klarer ikke la være og litt trening skader ikke. Vi møtes i skogen og tråkker felt. Aya er første hund ut, jeg bestemmer meg for å fortsette der vi slapp i går. Bare litt påvirkning og to gjenstander. AG legger ut og kommer inn. Aya har full fokus ut i feltet og drar avgårde. Hun jobber litt der ute, jeg tror hun finner noe og har stor fart inn... Da skjer det.... Vi ser henne ikke bare hører at hun hyler... og hun gir seg ikke. Vi løper ut i feltet og da kommer hun sakte mot oss på tre ben... Vi går på å sjekker henne for å finne ut hva som er feil... Samme hva vi klemmer eller drar i sier hun ikke noe. Vi klarer ikke finne ut hva som er galt med foten. Bærer henne ut på stien, og så får hun halte rolig ned til bilen. Hun setter ikke foten rett under seg, legger bare litt tyngde på tærne. Undersøker henne bedre nede i bilen, men klarer ikke finne ut hvor det er vondt. Setter henne i bilen og ringer veterinær. Hun sier det ikke haster med tilsyn før i morra om vi ikke ser det er brudd eller åpne sår. Det har hun jo ikke, heldigvis. Skal bare holde henne i ro og varm. Så da er det bare å komme seg hjem. Vet. sier at er hun bedre i morra bør jeg ta det med ro i en uke, er hun fortsatt halt i morra og neste dag bør hun ta det med ro i tre uker.... Så da er det bare å håpe på det første... Orker ikke "i ro" hund på 6 mnd, det er jo nesten håpløst...

AG er homeopat, vi har fått medisiner mot kennel hosten og nå får vi noe mot skaden også. Så TUSEN TAKK Anne- Gry!!! Jeg har tro på at det hjelper!!!

Nå er klokka blitt 21, Aya er blitt mye bedre og halter nesten ikke. Men hun flytter benet sitt litt rart, det er tydelig vondt å legge eller reise seg. Men jeg er overlykkelig at det ikke ser værre ut nå. For oppe i skogen i dag trodde jeg det værste... Vurderer i morra om det blir et besøk hos vet eller ikke. Foten er blitt bedre, men hosten værre... Så uansett bør vi vel ta det litt med ro noen dager og håpe at alt blir bra igjen, noe vi tror... :-)