Ja da er det igjen blitt lenge siden sist. Har bare kommet så langt som å logge meg på, men skrive lysten har manglet. Har fått litt hint om at nå må jeg oppdatere litt. Og ja Anne- Gry, nå kommer det.
Vi har vært på jordet et par ganger siden siste oppdatering. Der har vi fortsatt med det samme, hjernevasket på ut, rundt skjerm, inn med melding, ut på påvisning. Men ut i februar kom det så mye snø som satte en stopper for jordet treningene våre. Og du vet en Østerdøl er glad for snø, da ble det endelig skiføre! Så vi har gått en del på ski. Aya syns det har vært veldig moro, hun tok oppgaven seriøst. Så vi har kost oss rundt i skiløypene her. Det er blitt litt lydighetstrening, eller vi har trent på litt små ting her inne. Som innsitt foran, dekk, apport.
Ellers syns jeg det har vært deilig med en ”bare” turhund også. Jeg vet ikke helt hva det er, men sliter litt med motivasjonen for å trene. Da spesielt lydighet. Men trøster meg med at med våren kommer alltid motivasjonen tilbake J Jeg gleder meg nå til at treningsbaner skal bli snøfri og tørre, det er litt mer hyggelig å trene da.
Ellers hadde Øyvind en ”alvorsprat” med oss på siste trening. Han lurte på om vi ville fortsette med denne treningen og kjøre på jordet så lenge vi kunne for så å ta det ut i skogen. Og fortsette med hans opplegg i skogen også, det innebærer å trene i skogen med han til og begynne med slik at han får vist hva vi skal begynne med og hva vi fortsetter med. Han syns det var litt moro å kunne være med fra start med andres hunder, og håper vi fortsetter slik at han får se om vi får samme effekten av dette som han selv med sine hunder. Og det takket vi JA til! For fungerer dette opplegget like bra på våre hunder som hans, får vi en bra rundering tilslutt. En sier ikke nei til det. Og jeg føler jo litt at vi har en personlig trener i rundering! Ikke alle som har det…. TUSEN TAKK, Øyvind!
Nå i mars har det blitt bare lydighetstreninger, er fortsatt for mye snø på jordet. Og det er litt for råtten snø til å gå på ski. Så da kan bare snøen bli borte for meg! Vi sliter litt med å finne steder å trene, på brøta grusbaner er det veldig møkkete å trene, på klubben har det ikke vært brøytet før nå, så da er det blitt på asfalt. Greit til korte økter uten alt for mye fart, og vi har da kommet i gang med treningene igjen.
Vi trøbler og trener på lineføring/fri ved fot, Aya vil ikke helt gå der jeg vil… Men vi ble filmet og i følge Anna- Gry så det ikke aller værts ut….? Budføring, det går bedre. Det syns Aya er gøy, det er jo en farts øvelse. Ho har så mye fart i kroppen som skal ut, skulle nok heller vært greyhound… På øvelsen begynner kommandoene å sitte, innsittet kommer seg (må bare få Aya til i innpasse farten litt, og ikke løpe oss rett ned…) Nå trenger vi bare å få trene øvelsen sammen med flere enn ”tante”. Innkalling og sitt og bli går veldig bra. Dekk har vi ikke trent noe særlig på ut enda, Aya er litt for fin til å like det i søla. Så innlæringen på det foregår inne og blir tatt med ut da føret blir litt bedre. Hun kan ligge ute, men får ingen rask fin ned dekk da det er ekkelt føre. Hun er egentlig ei ordentlig jåle! Men vi trener litt på det også, så nå tåler hun å bli litt skitten.
Friday, March 6, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
woow, en oppdatering! :-) Morsomt å lese! :-)
Og, ja vi har det supert med personlig trener i rundering! Nå må vi bare finne en personlig trener i lydighet også.... ;-)
Lurer litt på om jeg kan selge deg sånt hopp&stå moment som jeg prøver å jobbe meg frem til.....? Ulempen er at man jo stimulerer kenguru genet ellers også...
Post a Comment