Sølentoppen.
Ja da er det igjen blitt en stund siden sist. Og det er absolutt ikke fordi det ikke har vært noe å skrive om... Den siste mnd har vi trent rundering hjemme, vært på Belgerkurs og Brandfjellsamling. Det er rett og slett ikke blitt tid til å skrive noe, og med bredbånd som en trenger en hel kveld for å logge på nett... ja da sier det seg selv!
Runderingstreningene hjemme syns jeg går bra, vi kommer oss sakte men sikkert framover! Har vel hørt noen ganger at en ikke skal gå fort fram, men terpe på systemet. Så vi gjør da det. Virker ikke som Aya syns dette blir kjedelig, hun er fortsatt iverig ut og har bra fart ut på påviset. Hun kan være litt lite målrettet da hun nærmer seg fig på påviset, men det retter seg inn igjen med at fig leker og ikke bare gir godbit. Så vi fortsetter med dette opplegget og er spent på hva som er Øyvinds neste trekk :o) For det nærmer seg vel at vi skal komme oss litt videre, ting fungerer bra og hun har begynt å bøye fint av framover i terrenget. Og vi har nesten ikke stemplingsslag lenger (da er det isåfall førerens feil :o) )
Uke 26 er det endelig klart for årets Belgerkurs! Det har vi gledet oss til i mange mnd! I år skal jeg på sporgruppe med Lasse Eriksson, og det kan ikke bli annet enn bra! Morro å ha Lasse med en hund som ikke har gått så mye spor også. Og jeg var også veldig spent på han skulle si om min lille sorte hollender...? Han likte jo søster Udda veldig godt i fjor sommer. Hun er noe å leve opp til!
Jeg gikk glipp av første dag på kurset pga barnedåp til lille Elias, men er man tante og skal være fadder må nesten det gå først!
Jeg kommer opp på Sølen søndag ettermiddag, da er alle ferdige i skogen, men jeg får med meg det sosiale. Vi skal dele hytte med Anne Marit og Tone, to kjempe damer med godt humør! De er på rundering med Krogh, og har schäfer og malle.
Mandag er vi veldig klare for å gå spor! Det er bare opp og hopp da klokka ringer, få i seg frokost, smøre niste og ut i skogen! På laget vårt er Jens med malle, Hanne med schäfer, Karen med riesen og Gjermund med groendal. Et spennende lag med hunder i ulik alder og utdanningsnivå. Det er alltid morro med slike lag, og en lærer veldig mye av alle de andre også. Lasse vil høre litt om hvor langt vi er kommet og forteller litt om de andre på laget før vi begynner å legge ut spor. Det første våres blir slik vi pleier og på det nivået jeg mener vi er kommet. Dette for at Lasse skal på se hvordan hunden sporer, og kan lage seg noen tanker om hvordan vi skal gå fram for best læring og utvikling. Så blir det bare å teste ut ting i løpet av uka og få tilbakemeldinger fra Lasse på det vi gjør.
Lasses tilbakemelding på det første sporet er jeg veldig fornøyd med. Han liker henne og mener hun sporer meget godt! Dette tiltross for all runderingstrening... Han mener hun kan bli en veldig god sporhund, at hun tar nye oppgaver lett og det er bare å gi henne utfordringer. Det er et lite, men... Jeg må være litt obs på at hun tar alt rask, men det betyr ikke at hun kan det. Jeg må skyndte meg langsomt med henne. Og som Lasse sa, gjør du det kan du nå så langt du vil med den hunden :o) Gjett om jeg er glad i "lille My"!
Utover i uka får hun ulike utfordringer i form av lange spor, lang liggetid, hendelser og gjenstander i sporet osv. Hun takler alt bra og vi klarer vel ikke å sette henne fast på noe. Jeg skal ikke analysere alle sporene her, men noe vil jeg nevne.
Etter første sporet sier jeg til Lasse at jeg syns hun har litt høy nese og munnen er oppe i søket. Lasse mener hun har stålkontroll på sporet og at det er hennes måte å spore på, men all runderingen kan være litt årsak til høy nese. Da blir det bare å se utover uka om hun virkelig har stålkontroll :o)
Når det gjelder liggetid på sporet, har jeg ikke strekt det veldig. Hun har gått opp til 3-4 timer gamle spor og det på underlag med mye fert. Denna uka på Sølen er det knall vær, 26-27 grader og solskinn! Så nå kan en virkelig prøve seg på gamle spor! Andre dagen vår blir det lagt opp spor til Aya på morran, som vi skal gå utpå ettermiddagen. Det blir spennedne å se hvordan hun takler det. Dette sporet er ca 300 meter med en gjenstand og slutt, det blir 7 timer gammelt og ligger delvis i sola hele dagen. Jeg er veldig spent på hvordan hun tar det! Jeg setter henne direkte på sporet, hun nøler litt i starten, men kommer seg sakte framover. Ser litt på meg og sjekker litt ut til sidene om hun kan finne noe som er ferskere. Da hun ikke får noen respons fra meg eller finner noe med bedre fert velger hun selv å følge det gamle. Så kommer vi til en pinne og den er hun kjempe glad for å finne! Hun fikk liksom en bekreftelse på det er rett spor. Jeg merker på henne at hun kommer til å gå på mer etter pinnen og setter henne igang igjen. Og riktig hun drar ivei, jeg har ikke rukket å slippe ut all lina før ei rype letter og flyr rett forran nesen på Aya. Jeg skvetter og skriker i, Aya tenner det hun har og det lyser jakt ut av øya hennes... Hmmm... Hva gjør en da? Jeg tenkte søren også, nå får jeg ikke sett resten av sporet. For jeg trodde ikke jeg skulle få henne til å gå videre... Etter litt om og men... tar vi omstart fra der pinnen lå, og hva den jenta ikke kan! Hun setter nesa i bakken, passerer redet til rypa og fortsetter med godt drag i lina sporet ut. Tror jeg har dagens største smil etter dette sporet :o)
Når det gjelder gjenstander er det ikke lenge siden Aya ble introdusert for dem i sporet. Det har går litt så som så, hun plukker de hun finner, men noen finner hun ikke. Lasse mener jeg skal legge lite gjenstander i, de kan godt være litt store og jeg skal gjøre mye ut av at hun finner dem. Han mener at det skal øke lyste på å finne noe underveis og at det skal være en hyggelig stopp i sporinga. Aya er typen som syns sporet betyr mest og vil gjerne spore seg tilbake til bilen selv om slutten er funnet og oppgaven løst. Det er noe jeg må ta vare på og bygge videre på, men hun må også lære at det lønner seg å plukke gjenstander!
Vi får også testet ut hvordan Aya reagerer ved spor tap. Vi legger opp en tilbakegang slik at hun skal miste sporet og må jobbe for å finne det igjen. Var veldig spent på om hun kom til å få helt hetta, men alle bena er godt på bakken nesa går og hodet er med... Syns hun løser oppgaven rolig og behersket. Og som jeg har sett på tidligere hunder, hun blir mer skjerpet etter tapet, for hun vil ikke miste det igjen for alt i verden. Morro å se :o)
Det blir også et par dagen som vi starter dagen i grustaket. Hanne og jeg har lyst å prøve grusspor på våre unge hunder. Vi legger opp våre egne spor og Lasse er med på de to første. Dette byr ikke på noen særlig problemer for noen av hundene. Aya får den sporadferden jeg ønsker, med veldig lav nese og munnen igjen. Så da er det bevist, hun har kontroll nok i skogen til å gå med høy nese, men løser selv grussporet med å søke lavrer for å kunne få det med seg. Hun bruker merkelig lite muskler, noe jeg har ærfart med tidligere hunder. Lasse syns også hun søker fint på grusen og mener vi kan ta noen til da vi først er i grustaket. Vi går et til hver og begge hundene løser sine oppgaver godt!
Koklusjonen etter en uke med spor er vel: JA Aya har STÅLKONTROLL på sporet og hun lar seg ikke vippe av pinnen for litt utfordringer, men gjør så godt hun kan for å løse dem på en fornuftig måte!
Aya har forresten lært seg å bade og å svømme denna uka. Det har vært så varmt at det har vært nødvendig å bade hund i løpet av dagen. Første dag i tjernet endte med at jeg måtte av med sko, brette opp buksa og bli med henne uti. Da var det igrunn gjort. Aya er ei lita pyse og ser helst at jeg gjør nye ting før henne... Hun ser på meg og det står nesten i øya hennes at "bare gjør det først du, så kommer jeg etter"... Og selvfølgelig gjør jeg det for min "lille My" :o)
No comments:
Post a Comment