The flying hollender...

Nå er det gått i ett med trening:o) Jeg har ikke jobbet ekstra i denne langfrien min, det er blitt bare hund. Deilig å bare tilbringe dagene ute i fint høst vær! Men det blir ikke så mye penger av det... Den tid, den sorg... Nå nyter jeg bare dagene :o)

Forrige uke ble det tre dager med rundering og denna uka har vi vært ute to dager alt. Vi fortsetter bare å kjøre på med utfordringer og er ikke redd for å prøve oss fram. Jeg syns mye går veldig bra og om noe går feil er det liksom ikke noe problem å rette opp igjen. Aya er så sikker på at det er noen der ute at hun går selv om jeg klabber det litt til og hun må sendes på nytt. Er ikke jeg helt fornøyd med et slag og kaller henne inn, er det heller ikke noe problem å få henne ut på nytt. Da tar hun seg som regel sammen og gjør rett :o) I tillegg til utfordringene har vi fortsatt med fastbitt på noen økter. Kan ikke annet enn le av henne. Fastbittet henger å slenger rundt halsen hennes, men lille Aya har det litt vel travelt for å få med seg det... så hun har nok enda ikke helt skjønt hvor det bittet plutselig kommer fra :o) På de første slagene har hun det så travelt at jeg har løst opp bringkobbelet mye for at det skal være veldig "enkelt" for henne og i dag ordnet hun det selv. Om det blir litt stramt og hun må jobbe litt for å ta det, kommer hun gjerne inn en tur uten for så å få løpe ut engang til. Det er ikke noe heft for henne og blir vel heller en belønning å få løpelitt ekstra ;o) Så nå har jeg fått streng beskjed av Anne Gry- "bringkobbelet SKAL være løst"

På mandag etter rundering skulle vi prøve oss på å fa Aya til å halse... Tenkte vel det skulle bli en enkel sak... Der tok vi feil gitt! Jeg har bare sett og gjort dette på en måte tidliger og trodde vel det skulle funke på Aya også. Jeg holdt Aya og Anne Gry skulle prøve å gire og snyte henne for skinnet, da trodde vi hun skulle komme med et lite bjeff i frusterasjon... Men nei, ikke en lyd. Så tenkte jeg kanskje at hun ville halse lettere på meg, så vi byttet. Jeg fikk henne skikkelig frusterert, det skal sies. Men det kom ikke mer enn noen pip. Etter en liten pause prøvde vi igjen, og da endte frusterasjonen i at hun kløp meg... Så da ga vi opp for denne gang, men jeg skal få det til!


Disse bildene er fra dagens trening. Udda belønnes med bitepute av figuranten og den ligger i starten med alle de andre sakene våre. I dag så jeg meg litt lei på at Aya raser ned dit etter endt økt og belønner seg selv med den. Hun elsker den puta og kan ikke ha det bedre enn å få løpe rundt med den. Jeg trodde jeg var lur og hang den opp i et tre... Etter endt andre økt i dag løp hun som vanlig ned for å "stjele" den, men der var det ingen pute :o) Men det tok ikke lang tid før min fantastiske hund hadde lokalisert pute og var igang med å prøve å få den ned....

Så da endte det slik.... Hun får tak i, men ikke ned puta. Da er det bare en ting å gjøre, kampe der den henger... Min lille gale hund, dette hadde jeg ikke trodd om henne :o)

" Høyt henger a og nydelig er a"