Det var en gang ei jente som absolutt skulle ha sin egen blogg. Hun strevde i det lange og det vide, men fikk ikke til... Så fikk hun en venninne som kunne hjelpe henne med dette. Jenta spurte og hun grov, hvor og hvordan... Venninnen ble nok litt lei av alt maset, for en dag hjalp hun jenta med å lage sin egen blogg! Dette var veldig stort og jenta lovet til gjengjeld at bloggen skulle oppdateres ofte. Skal si hun var flink i starten, men nå har jenta så mye annet å finne på at bloggen er blitt på rett kjedelig! Men nå skal jenta ta seg sammen og leve lykkelig i alle sine dager.... ;o)
Nå er det vel på tide og på sin plass å bøye seg i støvet og gratulerer søster Udda med 2 x
1 kval, 1 konk, CK, Cert, 1 BTK, BIR på samme helg. GRATULERER!!!
Og gratulerer med en kjempe bra K- test! Aya er stolt over å ha en slik søster. Vi kommer nok kanskje etter med en rød sløyfe vi også, bare dommerne får tenkt seg litt om ;o)
Aya i Tresen skogen. Deilig å komme til Østerdalen, herlig skog og fritt for flått!
Det har som vanlig skjedd mye siden sist jeg skrev her. Vi har vært mye på jordet og rundert og det går framover. Vi har litt tomslag og prøver å jobbe litt mer med å få framdrift på slagene. Men Aya lar seg ikke lure til alt, så det er ikke alle forsøk som har lykktes slik vi ønsker, men de har nok heller ikke skadet noe. Aya har fortsatt futt og fart på slagene, fort ut og fort inn. Apporteringen er blitt bedre, men hun skal helst ha en seiersrunde med bittet før jeg får det. Det tror jeg går seg til, for nå har hun fått mer fokus på fig. og vil ut på påvisning. Nå er hun fokusert helt ut og setter seg nesten uten komando der ute. Det er morro å se! Jeg trodde ikke hun skulle få slik fokus på jordet siden hun føler at hun har helt konroll der. Men hun har lært noe og det er bra. Jeg har alltid hatt fart i starten på påviset og derfor ikke brukt så mye lek ute hos fig. Da hadde jeg rett og slett ikke klart å henge på. Har brukt lek noen ganger for å piffe opp litt og slik at hun ikke skal vite når det plutselig kommer.
Nå gleder vi oss til å ta alt vi lært på jordet ut i skogen. Håper vi har fått trent nok på jordet slik at ting går seg fort til i skogen! Det skal bli spennende å se! :o)
Aya ruller rundt og koser seg i mosen!
Vi har også kommet mer i gang med lydighet. Nå har jeg begynt å fokusere mer på øvelsene. Stå, hopp, bli, dekk, innsitt... Og selvfølgelig apport, det er et eget kapittel, men vi får det nok til!!! Jeg syns det er mye lettere å jobbe med lydighet nå som hun er blitt større, "hater" valper/unghunder og lydighet! Jeg syns hun samarbeider bedre og vi får faktisk til! Så nå er det bare å være nøye så en ikke lager mye feil som må rettes opp :o) Vi har også prøvd oss på stigen som står oppe på klubben. Utrolig hvor rolig og fokusert en gal hund kan være...? Morro at vi klarte å fa henne over. Tror det kan bli en knall øvelse. Budføring trener vi jevnlig. Det begynner også å bli en veldig fin øvelse, med mye fart. Problemene den siste tiden er at hun har bånn gass og bremser ikke før hun er to meter forran meg. Da sier det seg selv hva som skjer... Enten blir jeg stemplet, løpt ned eller forbi. Så nå er det innkallingstrening til en hver tid, slik at hun skal lære seg at "HER" betyr innsitt forran uten stempling og forbi løping uansett hvor stor fart hun har. Skal teste mer ut hvordan det har hjulpet på neste trening. Tror faktisk ikke hun er klar over hvor stort fart hun har. Det sorte lille lynet, mitt :o)
Er det en "pip" jeg ser der eller?
Onsdag i forrige uke skulle vi sette nesa mot Koppang igjen. Tirsdag kveld hadde Aya diare og fikk ingen mat. Ingen lyder i løpet av natta så da tenkte jeg at dette hadde gått over og kom av noe hun hadde spist... Sto opp, gikk ned og skulle slippe ut hundene... merkelig stille i buret til Aya. Jeg åpnet burdøra og innerst i buret lå ei sammen rullet og tittet på meg. Skjønte jo med en gang at frøkna ikke var frisk. Måtte dra henne ut av buret og da skjøt hun bare rygg og prøvde å trekke bakbena oppunder buken. Hun gikk bare rett borti sofan og la seg der, så nesten ikke på meg en gang. Det to andre fikk mat og hun så ikke på dem eller, bare rullet seg sammen i sofan. Det var ikke mye å lure på, så jeg ringte vet. Skulle lufte henne før vi kjørte, men hun fikk liksom ikke tissa, ville bare inn igjen. Måtte løfte henne inn i bilen og så bar det i vei. Da vi kom fram måtte jeg løfte henne ut av bilen også, men på vei opp til kontoret fikk hun omsider satt seg ned å tisset litt. Så ut som tissestillingen var vond. På venteværelse lå hun stort sett rolig, og der bruker hun å være et mareritt!!! Inne hos vet. står hun rolig på bordet og lar seg undersøke, også helt unormalt! Vet. klarer ikke finne noen feil noe sted, men ser tydelig at hun har vondt og hun nekter å sette seg. Står med litt krom rygg og prøver fortsatt å trekke bakbena oppunder seg. Så vet konluderer med at hun har magesmerter av noe slag, men sier magen er myk og fin så det sitter nok ikke fast noe der. Jeg er litt redd for at alt hun kan finne på å spise setter seg fast en dag. Da skulle hun i såfall ha kastet opp. Så etter å ha fått smertestillende, antibiotika og beskjed om lettkost noen dager reiser vi hjem. Vet. syns jeg skulle se ann formen hennes før jeg puttet henne i bilen og kjørte langt. Så da gikk nå dagen før vi kom oss i vei. Ca kl 15 var formen så bra at jeg følte det var greit å kjøre. Da hadde hun fått i seg greit med drikke, tissa og så relativt smertefri ut. Hun var noe redusert, ikke mye hopp og sprett og ville helst bare ligge rolig. Kom til Koppang med en fortsatt noe redusert hund, men hun kom seg fra time til time. Hun fikk litt lettkost to ganger på kvelden og det holdt hun på. Så siden onsdag har vi forsiktig foret oss tilbake til normalen (er ikke helt der enda, pga litt løs mage igjen på søndag) og formen er kommet seg og er vel til det normale, blir bare litt mer sliten av trening. Har passet på at det ikke er blitt for mye trening og at hun har fått hente seg godt inn igjen!
Aya speider utover skogen i Tresen. Deilig å være hund!!!
…men Aya ble så frisk at vi kunne trene litt og da ble det selvfølgelig spor! Tok det litt rolig siden hun var såpass syk den ene dagen og ikke har fått annet en lettkost. Formen er stigende og hun er veldig villig til å jobbe, lurer på hva som skal til for at hun skal legge seg ned. Alltid klar!!! De første sporene gikk litt så som så, de var ferske og som Lasse sier underlag med masse fert. Hun gikk vel mer i vimset i sporgata enn hun gikk spor, men vi kom til slutten uten å gå seg av. Tenkte kanskje nøyaktigheten kom mer om jeg la ned gjenstander i sporet, så jeg introduserte pinner i sporet for henne. Før sporet hadde vi en liten økt med å apportere de små pinnene, slik at hun skulle skjønne de var med i ”spillet”. Til å begynne med skjønte hun ikke helt hva som var så moro med så små pinner. Det er med henne som med de fleste andre, ute i skogen er det de største som teller! Etter litt lek og belønning for å apportere de små pinnene, syns hun det var ok.
Så bar det ut i sporte og jeg var spent på hvordan hun ville ta det. For hun er mest opptatt av sporet og vil helst gå videre etter slutt også. I det første sporet ligger det 4 pinner. Hun plukker den første og kommer til meg med den! Wow, hadde jeg ikke trodd… Men det blir bare en rask avlevering før hun kaster seg rundt for å fortsette på sporet! De to i midten går hun over, seilier ut med vinden og går sekundært. Slår ikke inn på pinnene. Den siste pinnen og slutten får hun. Jeg syns det ikke er så verst og bestemmer meg for å fortsette slik.
Endelig har jenta skjønt det! Komme til mor med ballen så blir det GØY!!!
Dagene etter blir det mye spor og jeg fortsetter som planlagt, det er pinner i varierende antall i alle sporene. Det er også veldig varierende hvor mange pinner Aya har plukket. Årsaken til det tror jeg har vært vinden, ferske spor og at hun ikke helt skjønner poenget med å plukke disse pinnene… Prater litt med Anne- Grethe og hun forslår å gå spor uten andre vanskeligheter og legge pinner for hvert 20 skritt. Så da er neste oppgave i boks… Det blir spor med masse pinner og så skal det få litt lenger liggetid, hun ”svømmer” veldig i ferske spor.
Det sporet går veldig bra! Hun går mye mer nøyaktig og plukker 10 av 12 pinner. Da er jeg fornøyd vet du :o) Oppdager også i løpet av dette sporet at hun har fått litt eierforhold til pinnene… Skal ikke mye til, selv om jeg er flink og bytter med godbit. Det ender med noen sår på fingrene… men men slik det skal være i denne sporten ;o) Er vel blitt enig med meg selv at jeg holder på med en ekstrem sport… ;o)
Aya og Oliver.
Aya er ingen stor tispe, men her syns jeg hun har tendensen til å ha sin mors brede brystkasse :o)
Seler på og gjør klar til sporstart. Aya er klar og har nesten ikke tid til å vente så jeg får på selen.
Da er hun i gang. Hun hadde litt høyt søk i starten, men det rettet seg etter noen spor. Kommer vel av all runderingen i vinter. 
Aya jobber seg bra gjennom en vinkel. 
Dypt, fint søk etter vinkelen!
Jeg syns hun sporer helt nydelig. Og fant vel ut at det er fortsatt spor som ligger mitt hjerte nærmest, selv etter en vinter med mye bra rundering!
Se hva den jenta kan! Finner pinner til mor også!
Sporslutt og belønning med bitepølse. Dette er bare kjempe gøy!!!
