Ut på tur, aldri sur....

Her har vi godt driv. Jentene drar jevnt og holder et tempo jeg takler. Oliver løper her på bakskiene mine.

Her tar vi en liten pause. Var redd det ble slitsomt for Oliver, men nei den gutten er seig... Han skjønte absolutt ikke hvorfor vi stoppet...

Flott utsikt fra skiløypa. Ble jammen fin vinter her i Fredrikstad også!!!

I dag har vi vært ute på ski tur. Jeg dro avgårde med litt spenning i magen, for jeg hadde med meg alle tre bikkjene. Onsdag var Lise og jeg ute, det var Aya's første møte med ski. Den turen gikk veldig bra og hun holdt et jevnt og bra tempo, men da gikk vi bak Lise og Xzita. I dag hadde vi ingen forran oss og Aya og Xzita løp skulder om skulder... Det kan fort bli en kamp om å komme først. Det gikk litt i rykk og napp til å begynne med, men så etter hvert gikk det seg veldig bra til. Da vi kom opp i løypa og så det ikke var mange andre ute fikk Oliver løpe løs, han er veldig redd for å bli påkjørt og damene løper litt fortere enn han. Aya og Xzita dro jevnt og Oliver løp bak meg. Tross liten hund, korte ben og mye snø... Jeg er IMPONERT over den gutten! Han henger med og gir seg ikke. Da vi stoppet litt, var det han som hadde det travelt med å komme igang igjen. Og han er vel den som er minst sliten da vi kommer hjem.

Det er spådd fint vær i helga, så da blir det nok flere skiturer! Det er deilig å gjøre litt annet en å trene eller gå tur også. Hundene får både jobbet fysisk og det tar på psykisk da vi går på ski. Så gjett om jeg er fornøyd med at Aya og ski går bra sammen. Jeg liker veldig godt å bare være på tur og elsker ut på ski i solskinn! Lover godt forpåsken dette!

Tur ut på jordet i snøen.

I dag tok vi oss en liten tur ut på jordet her hjemme. Det er kommet mye snø, går litt over knea på meg. Aya og Xzita "jumper" avgårde med Oliver etter i deres spor. Xzita bader og ruller seg i snøen, hun elsker det. Aya er ikke helt sikker på om hun liker å få snø så lang opp, over ryggen og i ørene... Oliver stakar, kommer nesten ikke fram, men tøff som han er løper han det han kan etter jentene!

Så midt utpå jordet setter Xzita nesa i været og drar mot skogen og veien... selvfølgelig med Aya på slep. Da tror jeg deres siste time er kommet, for bilene kjører fort på den veien. Xzita har nok været rådyr, og det virker som hun har lukket ørene! Aya er ikke helt sikker på om hun skal høre på meg eller bli med. Jeg løper det jeg kan mot skogkanten og bare hyler NEI. Med hjerte bank og gele i knærne ser jeg Aya snu og komme tilbake, og like etter kommer Xzita. HELDIGVIS!!! Jeg tenkte vel ikke på at det er mye snø for rådyrene også, slik at de står mer stille. Men gjett om jeg skal huske det a!!! Xzita er blitt rå til å dra på fert av dyr. Aya har været dyr hele tiden, men aldri stukket fra meg. Men jeg må hele tiden være på vakt og føre var på henne! Så fra nå blir det en løs om gangen eller kanskje jeg skal prøve meg med alle ut på skitur...i bånd. Det ender vel med beinbrudd eller så.... Vi får se, skiene er kommet til Østfold og været ser lovende ut resten av uka, så hvem vet???

Da var helga over igjen...

Nå er det snart en ny uke igjen, tia flyr gitt. I uka som gikk rakk vi to treninger på jordet. Torsdag fikk jeg også tatt litt bilder.

Treningen bar litt preg rot og så tror jeg ørene til Aya lå igjen hjemme...? Nå begynner hun å bli så erfaren på det her, så hun mener å løse ting selv. Og går det litt tregt med meg eller jeg ikke har fult fokus er ho i farta på et blunk. Men slike ting skjer og heldigvis får hun ingen løsning på noe før hun hører etter og vi jobber sammen om dette!
Vi kjører fortsatt samme opplegg og det virker som ting går seg til. I dag var vi vel kanskje et hakk tilbake på meldingene. Hun vil helst ikke avlevere bittet hos meg, og derfor tar det litt tid. Hvorfor kan hun ikke bare skjønne at det ikke blir påvisning før det er iorden? Hun vil jo gjerne ut til fig. og kan godt finne på å prøve seg tilbake på egenhånd med bittet i munnen. Men hun hører da jeg roper på henne!
På midtlinjen trenger jeg ikke si eller gjøre så mye mer. Der har hun fult fokus ut på fig. Jeg holder henne ikke lenger, hun venter på kommando, eller kan starte på lyd fra fig. Jeg syns også påviset begynner å få bra tempo, nå har også Øyvind lekt litt så det var litt mer spennende å "finne" han også! Så det trenger ikke gå veldig mye fortere om jeg skal henge på... Stopp komandoen ute hos fig. fungerer passe bra, kan bli litt fristet å rett bort, men det kommer nok bedre etterhvert.

Her er vi på midtlinjen. Vi har fra starten tatt med "hilsing" og vising av løype. Det blir jo et signal til hunden hva vi skal. Merket allerede her at Aya var iverig i dag. På vei inn i løypa var jeg litt ukonsentrert og da stakk hun ut mot fig. selv... Syns nok dette gikk litt tregt, og tenkte "dette fikser jeg vel selv".

Her er vi klare på midtlinjen. Tydelig å se at Aya har fult fokus!

RUUNDEEER....

Her kommer'a inn med melding. Ser veldig bra ut her, men hun må ta en runde rundt meg med bitt før jeg får det og vi kan ut på påvisning.

I farta ut til fig. Hun begynner å bli mer målbevisst på påvisningen, og jeg har litt problemer med å henge på noen ganger.

Her er vi ute hos fig. og ca på denne avstanden er det meningen hun skal stoppe, men det må hun minnes på enda. For det er litt for fristende og løpe rett bort til fig.

Her er det meningen hun skal stoppe og vente på meg. Jeg roser henne og vi bruker litt tid her før fig. kommer fram fra skjermen og belønner med godbit eller lek.

I helga er det ikke blitt noe trening, jeg har jobbet ekstra og så er vinteren virkelig kommet her i Østfold. Det har lavet ned med snø, så det spøker vel litt for jordetreningene våre framover... Det har hele tiden vært mindre snø i Skjeberg, så det er bare å håpe på det samme nå også. Ellers blir det nok lydighet framover, om vi finner noe sted som er brøytet og egner seg for trening.

I daga har vi bare vært litt ute på gården her hjemme. Ingen steder som er stråkket opp og da må vi bare gå langs veien, den er blitt så smal å gå langs fordi østfoldingene er ikke veldig gode på å brøyte veier...

I kveld kommer Xzita hjem etter 1 mnd. på Koppang. Det skal nok bli litt av en gjensynsglede her i stua... Jeg rydder bort og redder det som reddes kan... :-)

Bare et lite kort innlegg...

I går var Anne- Gry og Udda på Hellerud på utstilling. Det hadde gått veldig bra! Vil gratulere søster Udda med kjempe bra utstillingsresultat! Rød sløyfe og HP. Da vet vi hvem som er den "vakre" i familien:-)

I helga har jeg jobbet og da er det blitt dårlig med trening. Vi har bare gått tur, men de to firebente elsker tur i skogen og spesielt da de får løpe løse! Undrer litt da jeg går der, hvor langt Aya løper av en tur. Er vel ikke enkelt å sette på henne skritt teller eller...:-)

I dag har vi trent på jordet igjen. Og YES, apport treningen begynner å gi resultater!!! Det er morro da en ser ting begynner å gi resultater! I dag syns jeg treningen gikk overraskende bra! Aya har en fin ro på midtlinjen, i dag har jeg ikke holdt henne. Hun har sittet konsentrert til komandoen kommer. Hun er fortsatt veldig rask ut til fig. og det virker som hun skjønner hvilke vei hun skal ta rundt skjermen. Og så meldingen da... I dag kommer hun helt inn med bittet, slipper ikke, men er heller ikke helt sikker på om hun vil gi det til meg enda. Det ble ikke noe store nr. ut av dette i dag så jeg tror hun fikk en god erfaring på, jo fortere hun kommer til meg med bittet, jo før ut til fig. Så det er bare å fortsett og så håpe det faller på plass snart! Syns hun har et bra tempo ut til fig. da hun skal påvise. Og min stopp komando der ute begynner å sitte bedre! I kveld har vi bare slappet av på sofan, Aya har virkelig kapret det ene setet... Lurer litt på om det skal gjøres noe med? Er bare så kos å ha henne sammenrullet og sovende ved siden av seg... Ja hun er BORTSKJEMT! Men små prinsesser har vel endel slike fordeler, eller....?

Neste trening er nå på torsdag og det gleder vi oss til!