....litt om bror Arras...

Artikkelen er skrevet av Pål Henrik Instebø og tatt ut fra Tjenestehundens hverdag Nr. 1- 2009

Klikk på bildet og teksten blir leselig.

Utstilling Moss og omegn Hundeklubb.

Denne helgen skulle jeg aller helst vært i Sverige på kurs hos Marie, men pga. jobb ble det ikke slik. Så vi meldte oss på utstilling i stede. Jeg var på samme utstilling i fjor og da fikk Oliver sin første røde sløyfe!!! Så da fristet det til gjentagelse i år også! Jeg meldte på begge hundene og håpet de ikke fikk samme oppmøte tid. Da påmeldingen endelig kom hadde jeg en times forskjell på oppmøte, da var det bare å alliere seg med Lise. Mosse utstillingen er i Råde og bare 15 min å kjøre hjemmefra så Lise kunne stille på kort varsel.

Vi sto opp tidlig og jeg må si at den gode følelsen var ikke helt til stede. Aya fikk blått på spesialen og Oliver har for det meste også fått blått... Men vi kunne ikke trekke oss nå. Så vi dro avgårde og jeg tenkte vi får ta det som det kommer :o)

Aya skulle først ut, så hun ble med med en gang. Den frøkna må liksom gå seg litt ned før en får ro og kontakt på slike steder. Det ble litt tid å vente, men det var nok bare positivt for oss! For i dag gikk det vår vei og nå kan jeg skryte av at hun virkelig er vakker :o)

Ayas kritikk:

*

Velbal. velformet hodet.

Bra utr. Bra hals, overl.

Bra kropp for alder.

Tilstr benstamme.

Litt løse armboger.

Bra steg fra siden. Bra pels

*

1 Kval, 1 Konk, CK, Cert, 1 BTK, BIR

*

Dommer Benny Blid Von Schedvin.

*

Jeg syns vel ikke kritikken var så enormt å skryte av og sto ikke helt til premien, men dommeren gir vel heller ikke slik premie ufortjent?

Vakkreste jenta med sløyfer, rosetter og premie :o)

Syns hun nesten ser litt stolt ut selv også :o)

Slenger også med Oliver sin kritikk her. Jeg er vel like stolt av den. (om ikke mer stolt av den, er jo han som er utstillingshunden)

Olivers kritikk:

*

Mid. kraftig av mg type.

Velformet hodet, tilst utfylt under øyne.

Ok ører. Tilstr. hals og forbryst. God kropp.

Mg vinklet bak, bev noe ustab bak.

Mg pels og farge.

*

1 Kval, 2 Konk.

*

Dommer: Mette E M Tufte.

*

Olivers kritikk er jeg veldig fornøyd med og syns vel den kunne kvalifisert til CK...

Endelig MH!!!

Torsdag 23. juli var det endelig klart for MH. Jeg hadde klart å bytte og ordne med vakter på jobb slik at jeg kunne reise ned til Venke på onsdag. Det var oppmøte på Varberg BHK kl 0800 torsdag morgen, og jeg så ikke helt for meg en fin dag der om jeg måtte ta natta til hjelp for å kjøre ned.

Anne- Gry kjørte avgårde litt før oss, men vi tok henne igjen, ikke langt inne i Sverige. Så vi kjørte sammen ned til Venke. Vi kom dit ca 21 og ble møtt av masse biler i gården og mye hunder. Towa og Fredrik med sine 4 hunder skulle også overnatte. Og så hadde Venke besøk av en venninne. Det var veldig hyggelig å endelig møte Towa, den energiske bloggskriveren som oppnår fremragende resultater med sine hunder i bruks og LP. (Kennel Brindle)

Det som var igjen av onsdag kveld gikk med til å snakke hund og se på Venkes B- kull valper som da nærmet seg 8 uker. Det skal jeg love dere var små pirajaer! Det var med nød og neppe en kom seg hel ut av hvalpegården. Denne gjengen med valper (1 tispe og 6 hanner) jobbet veldig godt i flokk på våre ben, bukser, jakker, fingre....osv.... Eller de sløss om filler og leker seg i mellom. Tøffe typer! Ayas kull var mer typer til å utforske verden rundt i hagen og de gjorde det veldig på egenhånd, det løp valper i alle retninger. Dessverre var det blitt litt for mørk til å ta bilder av dem, men jeg håper Anne- Gry fikk tatt noen på torsdagen så jeg kan legge ut bilder av piraja kullet her :o)

Tordag morgen var det opp tidlig og gjøre seg klar for å reise til Varberg. Det var bare 20 minutters kjøring fra Venke, helt overkommelig!
Alle i kullet møtte opp og vi valgte startrekkefølge. Aya og jeg skulle inn som hund nr. 5. Jeg har aldri vært med på MH før og syns det var greit å se noen hunder først, så det passet oss med nr. 5. Ettersom vi kom gjennom med hundene tenkte jeg, fy f...n så bra! Og hjelp det må bli en nedtur da vi skal i ilden... Men det gikk mye bedre enn jeg hadde forventet! Eller det er vel bare jeg som har fått for meg at Aya reagerer på mye rart om dagen, ser "spøkelser" både her og der, men hun avreagerer på alt med lite hjelp fra meg og det er vel ikke ille? Hun er jo egentlig ikke gamle jenta eller.

Nedenfor er resultatet fra MH'n. Klikk på bilde for å kunne lese.

Jeg prøvde å skanne baksiden av skjemaet, men det ble for lite og uleselig. Så da skriver jeg ned det som står der det ble krysset på hennes skjema.

1 a Kontakt, Hälsning: Tar kontakt själv eller besvarer kontaktbesøk.
1 b Kontakt, samarbete:Føljer med villigt. Engagerar sig i testledaren.
1 c Kontakt, hantering: Accepterar. Svarar med kontaktbeteende.

2 a Lek, leklust: Startar mycet snabbt, leker mycet aktivt.
2 b Lek, gripande: Griper direkt med hele munnen.
2 c Lek, gripande og drakamp: Griper direkt med hela munnen, drar emot, rycker, alt. ruskar- även under passiva delen- tills testledaren släpper.

3 a Förföljande: Starter inte.
3 b Gripande: Noncalerar föremålet. Alt. sringer inte fram.

4 Aktivitet: Är uppmerksam med ökad aktivitet eller oro efter hand.

5 a Avst. lek, intresse: Intresseard. Vill iväg. Ensaka startförsök.
5 b Avst. lek, hot/agg: Visar inga hotbeteenden.
5 c avst. lek, nyfikenhet: Går fram direkt till figuranten utan hjälp.
5 d Avst. lek, leklust: Griper direkt. Drar emot, släpper inte.
5 e Avst. lek, samarbete: Är aktiv med figuranen när denne är aktiv.

6 a Överraskn, rädsla: Gör undanmanöver utan at vända bort blicken.
6 b Överraskn, hot/ agg: Visar flere hotbeteenden under längre tid.
6 c Överraskn, nyfikenhet år fram till overallen när föreren står bredvid.
6 d Överraskn, kvarstående intresse: Ingen tempoförändring eller undamanöver.
6 e Överraskn, rädsla: Visar inget intresse.

7 a Ljudkänsl, rädsla: Gör undanmanöver utan att vända bort blicken.
7 b Ljudkänsl, nyfikenhet: Går fram till skamlet när föraren står bredvid.
7 c Ljudkänsl, kvarstående rädsla: Liten båge eller tempoväxling vid någon av passagerna.
7 d Ljudkäns, kvarstående intresse: Visar inget intresse.

8 a Spöken, hot/agg: Visar flera hotbeteebdeb och nogon attack.
8 b Spöken, kontroll: Kontrollerar och/ eller handlar mot bådaspökena. Korte avbrott.
8 c Spöken, Rädsla: Uppehåller sig i huvedsak bakom föreren. Växlar mellan flyktstart och kontroll.
8 d Spöken, nyfikenhet: Går fram till fig. utan hjälp.
8 e Spöken, kontakttagande med fig. i spökdräkt: Tar själv kontakt med figuranten.

9 a Lek 2, leklust: Startar mycket snabbt, leker mycket aktivt.
9 b Lek 2, gripande: Griper direkt med hela munnem.

10 Skott: Visar ingen berördlhet. Snabb kontroll och sedan helt oberörd.

Dette kan en vel være fornøyd med eller?

Jeg vil takke Venke for en herlig dag med kjempe god dommer og testleder! Veldig bra at alle kom og veldig morro å se alle søsken. Håper vi kan møtes igjen en gang senere!

Aisa sporer.

Vi hadde mange fine timer i skogen sammen med treningskomisene Guro og Aisa. Aisa er en herlig jaktlabbe som tar alle oppgaver på strak "labb" og løser dem!!! Hun er blitt helt rå på spor og en klarer ikke vippe henne av pinnen.

Guro og Aisa gjør seg klar for spor. Eller det er Guro som gjør Aisa klar, for Aisa er alltid klar for oppgaver!!!

Sporet veksler på å gå i skog og på grusvei. Ingen problemer for labben :o)

Som sagt ingen oppgaver for store... Går sporet over en stein, så får en bare følge det. Ikke nok med det, men det lå en pinne der også. Da er det bare å dekkmarkere da! Denne hunden løser det meste!

Felt trening på Koppang.

Det ble litt felet trening på Koppang. Her jobber vi litt med å bruke nesa mer enn bena. Aya elsker og løpe og er ute på 70 meter før hun rekker å tenke på hva hun egentlig skal. Etter noen felt og med masse morro begynte hun å bruke nesa og forstå at det ikke teller å løpe mest mulig på 5 min :o) Vi fikk også jobbet med avleveringer og det kom seg veldig utover den uka! Så felt kan bli en god øvelse for oss!

Aya er klar for feltsøk. Veldig fokusert på oppgaven!

JIPPI, se hva jeg fant!

Hun sitter veldig fint på innsitten.....

....men enda litt for langt fra meg. Det kom seg heldigvis! Så det er bare å fortsette!

Brandfjellsamling uke 27. Del 2.

"IPO" hunden min :o)

Måtte bare test litt om Aya egner seg som IPO hund... He he... Det var bare en test på hva hun tåler av belastning og hvor mye det skinnet betyr for henne. Hun slapp ikke tiltross for at Oddmund kjørte henne litt. Jeg har ikke veldig greie på dette, men de sa det var veldig bra! Jeg har en sterk belønning i skinnet og hun var trygg i situasjonen! Morro å se, men noen karriere innen IPO blir det nok aldri!

De to siste dagen på samlinga gikk vi spor. Det ble ikke igjen så mange på rundering og så klarte jeg ikke å dy meg for å ta opp sportråden etter kurset! Det ble ikke lange spor, men vi fikk testet litt mer på sportap og vinkler. Sportap tar hun med veldig ro, og jobber seg bra inn igjen på sporet. Vinklene går hun veldig bra, men har en tendens til å snu igjen etter å ha gått veldig fint, bare for å sjekke ut de andre veiene. Så da ble tipset fra Oddmund å legge gjenstader etter vinkel, den skal komme så tidlig at hun får den før hun rekker å snu om. Et spor med dette og jeg klarte å legge alle gjenstandene riktig, for hun fikk dem alle før hun rakk å snu. Da var jeg imponert over meg selv som sporlegger!!! :o)

Da fikk vi lært litt mer med spor også! Aya er nok sliten etter disse ukene, det er lett å glemme at hun bare er 14 mnd. og det meste vi har gjort holder hun på å lære. Så vi får bygge videre på dette og skyndte oss langsomt som Lasse sa.

Brandfjellsamling i uke 27. Del 1.

Da var det igjen Brandfjell samling på Sølen. Vi var heldige og fikk være med i år også! Er så hyggelig å møte igjen gamle kjente!

I år var det mest folk som diver med Gr. C arbeid der oppe, det var også mange ikke Brandfjell hunder. Så vi ble en liten gruppe i skogen, men vi hadde det veldig hyggelig!!! Takker dere alle for noen veldig hyggelige dager og all hjelp!
Jeg hadde bestemt meg for å rundere på samlinga, det ble jo bare spor på Belgerkurset. Og jeg ville gjerne få rundert litt i åpen skog for kanskje å komme oss et hakk videre!

Vi dro opp mandag ettermiddag, da mente jeg Aya hadde fått hvile bra ut etter Belgerkurset! Det var fortsatt veldig varmt og kjempe tørt i skogen. Så det kunne være greit å slippe å spore i mange dager til. Men det var ikke så mange som skulle rundere, men vi ble enige om å hjele hverandre.

Tirsdag morgen var det bare opp og ut i skogen. Vi ble en grei gjeng som skulle være i skogen. Litt over halvparten skulle spore og resten rundere.
Det var veldig varmt, så jeg bestemte meg for å ta det litt forsiktig med Aya. Jeg fortsatte på opplegget til Øyvind, og det ble litt av en runde for å forklare hvordan jeg skulle ha det til de andre. Det ble litt så som så på første økt, men ikke noe gikk veldig galt... Aya virket overhodet ikke sliten eller preget av varmen, det var full fres fra start til slutt. Hun fikk 6 funn og det gikk seg til utover i løypa. Syns hun melder bra, bøyer av bra og påviser bra. Kanskje fortsatt litt lite fokus på fig. da hun er kommet helt ut. Da er det bare å kjøre igang lek der ute, så på siste slag hadde hun fult fokus og ventet på action :o) Siden hun selv ikke har hemninger eller tar det med ro, ble det med en økt denne dagen. Jeg merket utenom skogen at hun var sliten, så det er en bra egenskap og gå for fult da!!!

Onsdag ble det også rundering. Da tenkte jeg å kjøre bare en kort økt og håpet det skulle bli bra! Jeg hadde veldig lyst til at Oddmund skulle prøve henne på skinnet, så da ble det min andre økt den dagen. Hun fikk tre veldig bra slag i runderingen og da ga jeg meg med dem, ville ikke gått bra den fjerde...

Aya på vei ut i runderingsløypa. En vill fart tross varme og en ukes spor kurs i kroppen...

Så var det ut på påviset. Hun har fortsatt et veldig bra tempo her, men litt lite fokus da hun er kommet ut...

Så var fig funnet, og vi tar henne med oss inn til midtlinjen.

"Er noe i den lomma jeg så absolutt skulle hatt!" Tyven, tyven...

Belgerkurs i uke 26.

Sølentoppen.

Ja da er det igjen blitt en stund siden sist. Og det er absolutt ikke fordi det ikke har vært noe å skrive om... Den siste mnd har vi trent rundering hjemme, vært på Belgerkurs og Brandfjellsamling. Det er rett og slett ikke blitt tid til å skrive noe, og med bredbånd som en trenger en hel kveld for å logge på nett... ja da sier det seg selv!

Runderingstreningene hjemme syns jeg går bra, vi kommer oss sakte men sikkert framover! Har vel hørt noen ganger at en ikke skal gå fort fram, men terpe på systemet. Så vi gjør da det. Virker ikke som Aya syns dette blir kjedelig, hun er fortsatt iverig ut og har bra fart ut på påviset. Hun kan være litt lite målrettet da hun nærmer seg fig på påviset, men det retter seg inn igjen med at fig leker og ikke bare gir godbit. Så vi fortsetter med dette opplegget og er spent på hva som er Øyvinds neste trekk :o) For det nærmer seg vel at vi skal komme oss litt videre, ting fungerer bra og hun har begynt å bøye fint av framover i terrenget. Og vi har nesten ikke stemplingsslag lenger (da er det isåfall førerens feil :o) )

Uke 26 er det endelig klart for årets Belgerkurs! Det har vi gledet oss til i mange mnd! I år skal jeg på sporgruppe med Lasse Eriksson, og det kan ikke bli annet enn bra! Morro å ha Lasse med en hund som ikke har gått så mye spor også. Og jeg var også veldig spent på han skulle si om min lille sorte hollender...? Han likte jo søster Udda veldig godt i fjor sommer. Hun er noe å leve opp til!
Jeg gikk glipp av første dag på kurset pga barnedåp til lille Elias, men er man tante og skal være fadder må nesten det gå først!
Jeg kommer opp på Sølen søndag ettermiddag, da er alle ferdige i skogen, men jeg får med meg det sosiale. Vi skal dele hytte med Anne Marit og Tone, to kjempe damer med godt humør! De er på rundering med Krogh, og har schäfer og malle.

Mandag er vi veldig klare for å gå spor! Det er bare opp og hopp da klokka ringer, få i seg frokost, smøre niste og ut i skogen! På laget vårt er Jens med malle, Hanne med schäfer, Karen med riesen og Gjermund med groendal. Et spennende lag med hunder i ulik alder og utdanningsnivå. Det er alltid morro med slike lag, og en lærer veldig mye av alle de andre også. Lasse vil høre litt om hvor langt vi er kommet og forteller litt om de andre på laget før vi begynner å legge ut spor. Det første våres blir slik vi pleier og på det nivået jeg mener vi er kommet. Dette for at Lasse skal på se hvordan hunden sporer, og kan lage seg noen tanker om hvordan vi skal gå fram for best læring og utvikling. Så blir det bare å teste ut ting i løpet av uka og få tilbakemeldinger fra Lasse på det vi gjør.

Lasses tilbakemelding på det første sporet er jeg veldig fornøyd med. Han liker henne og mener hun sporer meget godt! Dette tiltross for all runderingstrening... Han mener hun kan bli en veldig god sporhund, at hun tar nye oppgaver lett og det er bare å gi henne utfordringer. Det er et lite, men... Jeg må være litt obs på at hun tar alt rask, men det betyr ikke at hun kan det. Jeg må skyndte meg langsomt med henne. Og som Lasse sa, gjør du det kan du nå så langt du vil med den hunden :o) Gjett om jeg er glad i "lille My"!

Utover i uka får hun ulike utfordringer i form av lange spor, lang liggetid, hendelser og gjenstander i sporet osv. Hun takler alt bra og vi klarer vel ikke å sette henne fast på noe. Jeg skal ikke analysere alle sporene her, men noe vil jeg nevne.

Etter første sporet sier jeg til Lasse at jeg syns hun har litt høy nese og munnen er oppe i søket. Lasse mener hun har stålkontroll på sporet og at det er hennes måte å spore på, men all runderingen kan være litt årsak til høy nese. Da blir det bare å se utover uka om hun virkelig har stålkontroll :o)

Når det gjelder liggetid på sporet, har jeg ikke strekt det veldig. Hun har gått opp til 3-4 timer gamle spor og det på underlag med mye fert. Denna uka på Sølen er det knall vær, 26-27 grader og solskinn! Så nå kan en virkelig prøve seg på gamle spor! Andre dagen vår blir det lagt opp spor til Aya på morran, som vi skal gå utpå ettermiddagen. Det blir spennedne å se hvordan hun takler det. Dette sporet er ca 300 meter med en gjenstand og slutt, det blir 7 timer gammelt og ligger delvis i sola hele dagen. Jeg er veldig spent på hvordan hun tar det! Jeg setter henne direkte på sporet, hun nøler litt i starten, men kommer seg sakte framover. Ser litt på meg og sjekker litt ut til sidene om hun kan finne noe som er ferskere. Da hun ikke får noen respons fra meg eller finner noe med bedre fert velger hun selv å følge det gamle. Så kommer vi til en pinne og den er hun kjempe glad for å finne! Hun fikk liksom en bekreftelse på det er rett spor. Jeg merker på henne at hun kommer til å gå på mer etter pinnen og setter henne igang igjen. Og riktig hun drar ivei, jeg har ikke rukket å slippe ut all lina før ei rype letter og flyr rett forran nesen på Aya. Jeg skvetter og skriker i, Aya tenner det hun har og det lyser jakt ut av øya hennes... Hmmm... Hva gjør en da? Jeg tenkte søren også, nå får jeg ikke sett resten av sporet. For jeg trodde ikke jeg skulle få henne til å gå videre... Etter litt om og men... tar vi omstart fra der pinnen lå, og hva den jenta ikke kan! Hun setter nesa i bakken, passerer redet til rypa og fortsetter med godt drag i lina sporet ut. Tror jeg har dagens største smil etter dette sporet :o)

Når det gjelder gjenstander er det ikke lenge siden Aya ble introdusert for dem i sporet. Det har går litt så som så, hun plukker de hun finner, men noen finner hun ikke. Lasse mener jeg skal legge lite gjenstander i, de kan godt være litt store og jeg skal gjøre mye ut av at hun finner dem. Han mener at det skal øke lyste på å finne noe underveis og at det skal være en hyggelig stopp i sporinga. Aya er typen som syns sporet betyr mest og vil gjerne spore seg tilbake til bilen selv om slutten er funnet og oppgaven løst. Det er noe jeg må ta vare på og bygge videre på, men hun må også lære at det lønner seg å plukke gjenstander!

Vi får også testet ut hvordan Aya reagerer ved spor tap. Vi legger opp en tilbakegang slik at hun skal miste sporet og må jobbe for å finne det igjen. Var veldig spent på om hun kom til å få helt hetta, men alle bena er godt på bakken nesa går og hodet er med... Syns hun løser oppgaven rolig og behersket. Og som jeg har sett på tidligere hunder, hun blir mer skjerpet etter tapet, for hun vil ikke miste det igjen for alt i verden. Morro å se :o)

Det blir også et par dagen som vi starter dagen i grustaket. Hanne og jeg har lyst å prøve grusspor på våre unge hunder. Vi legger opp våre egne spor og Lasse er med på de to første. Dette byr ikke på noen særlig problemer for noen av hundene. Aya får den sporadferden jeg ønsker, med veldig lav nese og munnen igjen. Så da er det bevist, hun har kontroll nok i skogen til å gå med høy nese, men løser selv grussporet med å søke lavrer for å kunne få det med seg. Hun bruker merkelig lite muskler, noe jeg har ærfart med tidligere hunder. Lasse syns også hun søker fint på grusen og mener vi kan ta noen til da vi først er i grustaket. Vi går et til hver og begge hundene løser sine oppgaver godt!

Koklusjonen etter en uke med spor er vel: JA Aya har STÅLKONTROLL på sporet og hun lar seg ikke vippe av pinnen for litt utfordringer, men gjør så godt hun kan for å løse dem på en fornuftig måte!

Aya har forresten lært seg å bade og å svømme denna uka. Det har vært så varmt at det har vært nødvendig å bade hund i løpet av dagen. Første dag i tjernet endte med at jeg måtte av med sko, brette opp buksa og bli med henne uti. Da var det igrunn gjort. Aya er ei lita pyse og ser helst at jeg gjør nye ting før henne... Hun ser på meg og det står nesten i øya hennes at "bare gjør det først du, så kommer jeg etter"... Og selvfølgelig gjør jeg det for min "lille My" :o)