Mye å gjøre, lite blogging og ganske rolig med trening også...

Aya og meg samarbeider.... WOW!

Jeg ska ikke klage over at det er vanskelig å begynne blogg innleggene mine... For det blir nesten alltid: Lenge siden sist, og det er det jammen blitt denne gangen også :o) Synd det har gått i ett siden sommeren. Det er blitt mye hund, men de siste par ukene er det blitt lite trening, men mye fysisk. Det vil det også bli noen uker til framover, men det ser ikke ut til at de to har vondt av det.

Siden sist har vi hatt to samlinger med BT og det går stadig framover! Selv om det går litt sakte... det gjør vel kanskje ikke det eller, bare jeg som håpet på å kunne ta IPO 1 i høst. Noen ting må bare rettes på og komme på plass før vi går videre nå, og da tror jeg det kan bli veldig bra. Vi er inne på rett spor og Aya tar læring. Vi har endelig begynt å trene kontakt også, det har jeg savnet! Har følt litt at figurant og Aya har styrt alt på banen, og jeg egentlig ikke har trengt å være der. Nå begynner hun å skjønne at mor også er med på dette og da blir alt mye bedre. Virker som hun også syns vi er mer sammen om dette for nå begynner hun å ville dele biteputa med meg også. Jeg er ikke bare den slemme som tar den fra henne :o) Deilig å kjenne at vi spiller på samme lag. Aya er også absolutt en type som tar for seg litt og syns hun klarer å ordne opp uten min hjelp og da er det ikke bra å slippe det for langt.

Det er også blitt mye lydighet siden i sommer, jeg syns det begynner å bli veldig morro og da er det litt enklere å motivere seg for lydighet også. Har jo noen kjempe jenter å trene med også, de har alltid forslag og er behjelpelige. Tusen takk :o)

Andre helga i okt fikk vi fint besøk av kenell mamma Venke og Inga. Vi fikk mange timer sammen til å skravle hund og trene. De kom fredag kveld og det ble natta før vi kom oss i seng. Lørdag brukte vi nesten hele dagen på lydighetsbanen og det var utrolig inspirerende og lærerrikt! Det ble nesten kvelden før vi fikk somlet oss avgårde for å gå noen spor. Det ble kaldt og nesten mørkt så vi holdt ikke på så lenge. Men der fikk vi også endel tips på vedere trening. Jeg har fortsatt der vi slapp og det funker!!!
Søndagen var vi så heldige at det ble trening med BT igjen, Venke og Inga fikk også være med. Så denne dagen ble det neste overvekt av Hollendere, slett ikke værst og veldig morro! De likte også den nye figuranten vår veldig godt og vil gjerne komme tilbake. Så vi håper snart på å kunne sette opp noen datoer slik at man kan planlegge framover.
Det var en kjempe hyggelig helg og jeg håper det ikke blir månder og år til neste gang!

Aya er ikke helt fornøyd med all den unødvendige gåinga, men begynner nå å skjønne at kontakt betyr "Værsegod"

Ciphe Van De Wolfsklauw. Venkes nye håp! Merkelig stilling, men den armen slipper jeg ikke :o)

Havrevingens Caxa. Stram og rett i ryggen hollender!

Ciphe.

Som jeg skrev er det blitt lite trening, men mye fysisk på hundene de siste par ukene. Det vil nok fortsette slik noen uker til for jeg rekker ikke med alt og må bare prioritere litt. Nå er det faktisk noe som er viktigere enn hund. ( selv om det vrenger seg i meg å innrømme det....) Men slik er livet og hundene har kanskje godt av det, de lider jo ikke med lange turer, løpe løs, masse kos og bare være hund eller.
I helga fikk vi endelig tid til å møte jentene og trene litt lydighet med dem. Da gikk tiden fort og før jeg visste ordet av det hadde vi holdt på i tre timer. Aya hadde ikke glemt noe, men var ganske heit og da spesielt på kongen. Det resulterte i litt blod, noen sår, blåmerker og vonde fingrer, men men hun er da sjarmerende også!

Til helgen har jeg langfri og da blir det mer trening, håper på å rekke med litt spor også. Kanskje jeg skal prøve å huske kamera slik at det blir litt bilder. Og ikke minst somle meg til å blogge litt også!!!

Så har vi gjort det... Meldt oss på Dog4All på Lillestrøm 27.-28. nov. Vi må trene litt utstilling også før den tid ellers er de pengene bortkastet... les: hopp og sprett! Eksrtra hyggelig er det at vi får selskap av søster Udda, Demi og Qaala. (og kanskje enda flere?) Det blir jo rett mange korthår hollendere :o)

Sist, men ikke minst må vi gratulere søster Udda med opprykk til LP Elite og bestått ferdselsprøve!!!Da var BH tittelen i boks :o)

Verdens beste hund!

Da er det blitt oktober og høsten nærmer seg, liker årstiden med passe temperatur til å trene hund og mørke kvelder med stearinslys inne og gjerne med fyr på peisen. Det er blitt mye trening den siste tiden, vi har hatt mange timer på klubben med lydighet og fått til noen runderingsøkter. Jeg hadde meldt meg på RRP1 i avd Romerike siste helg i sept og trente mot dette, men litt mangel på folk gjorde at vi ikke fikk til mange runderingsøkter før den helgen. Denne sessongen har vi faktisk bare trent rundering 5 ganger, men med god grunntrening og mange økter i fjor valgte vi alikevel å stille til start. Jeg blir så nervøs selv og måtte bare komme meg til start! Jeg var også veldig nysjerrig på hvordan Aya reagerte på konkurranse, hun kan være veldig var på min sinnstemming. Det er ikke bra da jeg kan "miste litt hodet" på konkurranse... Men jeg har en liten formening om hvordan det skal gå og da er det spennende å se om jeg har kontroll og får rett :o)

Lørdag 25. okt tropper vi opp på Hiet, jeg skjelver i bena allerede hjemme og er ikke bedre da jeg går ut av bilen der oppe... men prøver å ta meg sammen. Aya virker som vanlig på oppvarming og vesenstesten går veldig bra! Siden hun har løpetid starter vi sist på lydigheten.

Det er ikke mange til start så det går fort. Vi skal gå lydighet sammen med en tispe i RSP 3. Det blir dekk først. Jeg legger ned Aya og går i fra, med ordene til Gro i hodet "hun kan ligge, men du må senke skuldrene" Jeg tror jeg klarer det for Aya ligger, bare strekker litt hals på skuddene. Så er det vår tur til å gå lydigheten, da går jeg i min egen lille boble og får ikke med meg mye. Men jeg har programmet i beina og Aya går med. Hun gjør alle øvelsene riktig og ryddig, men kunne vært litt raskere noe steder og vi kunne hatt litt mer kontakt.

Predikatene på øvelsene ble:
Dekk m/ forstyrrelser - Fremragende
Fri v/ fot - God (litt lite kontakt)
Sitt u/ marsj - Særdeles god
Dekk u/ marsj - Særdeles god
Apport flatmark - Tilstrekkelig (litt nølende inn og setter seg lang fra)
Apport over hinder - God (rask, men ville hatt innsitt nærmere, er også borti hinder)
Apport over møne- God (rask, men ville hatt innsitt nærmere)
Fremadsending - Fremragende (bare helt nydelig!!!)

Og da endte vi opp på 87 poeng. Jeg er kjempefornøyd med debyen og stolt av Aya!!!

Så er det rundering. Her har ikke jeg noen erfaring siden jeg aldri har startet i rundering noen gang. Jeg tviler ikke på at Aya finner figurantene, men har ikke den store troen på at hun vil samarbeide med meg hele veien... Og med lite runderingstrening kan fort den lille sorte med mye fart i beina ta av og ordne selv.... Og det er vel det som skjer... Det starter bra, men så mister jeg litt hodet og flytter meg litt feil på midtlinjen. Da tror jeg Aya bestemmer seg for å ordne selv og det blir litt mas og dommers kommentar er "litt ulydig hund" :o) Jeg gir litt opp for vi finner ingen og jeg syns vi har gått langt, så etter å ha passert 100 meters skiltet finner vi første figurant. Aya melder som hun skal og er ryddig på påviset. Ut mot midtlinjen da tenker jeg at dette var nok den vi fant... Men nei da, Aya finner to til og vi får fult hus på figgene hvertfall! Hun er kjempe flink på meldingene og påvisene på alle, men hun lurer nok på når den helvetes ballen skal komme... he he Hun var litt av et syn da hun tre ganger ble snytt for belønning.
Vi fikk 162 poeng og klarer oss akkurat til opprykk :o) Og gjett om vi skal trene på samarbeid slik at vi får med oss masse mer poeng neste gang!!! Dette ga mersmak og jeg trenger ikke grue meg slik med en hund man kan stole på og som er VERDENS BEST!!! Elsker Aya'n min!!!

Og jeg kan konludere med å ha full kontroll. For før konkurransen sa jeg at hun ville være ukonsentret på lydigheten, men gjøre øvelsene sine. Og jeg var ikke i tvil på at hun fant figurantene på runderingen, men regnet med hun skulle ordne selv.

Aya koser seg med å løpe fritt på jordet. Vakker hund!

Blir faktisk sliten av å løpe laaaaangt på jordene :o)

Etter konkurransen dro vi til Koppang for å besøke familie og venner. For så å sette nesa mot Sølen for noen dager med gode venner og masse trening! Onsdag drar vi opp og været er bare helt nydelig! Sola skinner og høstfjellet er vakkert!
Vi har leid hytte sammen med Anne- Grethe og Stegg, Anne Gry og Udda og Anne Marit, Zintja og Barack. En kan trygt si det blir full hytte! Det er også endel andre hundefolk der oppe, så det lover godt for noen fine dager med hund.

Vi jentene bestemmer oss for å rundere. Og fra onsdag til søndag får vi mange gode økter i tre forskjellig løyper. For min del jobber vi med samarbeid og retter opp igjen litt etter konkurransen. Altså retter opp slagene og har funn langt ute, og jobber med at det lønner seg å høre på mor! Syns Aya går som en kanon og en av øktene står jeg nesten med tårer i øya, det var bare så vakkert!

På kveldene er vi sosiale hele gjengen og samles ute rundt bålet eller inne i ei hytte. Det er vemodig at dette nok er siste tur på Sølen i år. Vinteren er nesten kommet der oppe og det er å være vel optimistisk å satse på en tur til. Men da har vi noe å glede oss til og kanskje vi klarer å samle jentene for en tur til våren?

Tusen takk til alle for all hjelp og kjempe hyggelig selskap disse dagene!!! Lever lenge på disse dagene :o)