GRATULERER :o)

Aya vil gratulere bror Arras som har bestått politiets funksjonsanalyse med meget godt resultat. Og ønsker han lykke til videre på veien for å bli patrulje hund.

Disse bildene er fra MH i sommer. Øverst sammen med fører Pål. Nederst kjekker han seg litt for kjeledressen, det tok ikke lang tid før han var borte å sjekket ut :o)

The flying hollender...

Nå er det gått i ett med trening:o) Jeg har ikke jobbet ekstra i denne langfrien min, det er blitt bare hund. Deilig å bare tilbringe dagene ute i fint høst vær! Men det blir ikke så mye penger av det... Den tid, den sorg... Nå nyter jeg bare dagene :o)

Forrige uke ble det tre dager med rundering og denna uka har vi vært ute to dager alt. Vi fortsetter bare å kjøre på med utfordringer og er ikke redd for å prøve oss fram. Jeg syns mye går veldig bra og om noe går feil er det liksom ikke noe problem å rette opp igjen. Aya er så sikker på at det er noen der ute at hun går selv om jeg klabber det litt til og hun må sendes på nytt. Er ikke jeg helt fornøyd med et slag og kaller henne inn, er det heller ikke noe problem å få henne ut på nytt. Da tar hun seg som regel sammen og gjør rett :o) I tillegg til utfordringene har vi fortsatt med fastbitt på noen økter. Kan ikke annet enn le av henne. Fastbittet henger å slenger rundt halsen hennes, men lille Aya har det litt vel travelt for å få med seg det... så hun har nok enda ikke helt skjønt hvor det bittet plutselig kommer fra :o) På de første slagene har hun det så travelt at jeg har løst opp bringkobbelet mye for at det skal være veldig "enkelt" for henne og i dag ordnet hun det selv. Om det blir litt stramt og hun må jobbe litt for å ta det, kommer hun gjerne inn en tur uten for så å få løpe ut engang til. Det er ikke noe heft for henne og blir vel heller en belønning å få løpelitt ekstra ;o) Så nå har jeg fått streng beskjed av Anne Gry- "bringkobbelet SKAL være løst"

På mandag etter rundering skulle vi prøve oss på å fa Aya til å halse... Tenkte vel det skulle bli en enkel sak... Der tok vi feil gitt! Jeg har bare sett og gjort dette på en måte tidliger og trodde vel det skulle funke på Aya også. Jeg holdt Aya og Anne Gry skulle prøve å gire og snyte henne for skinnet, da trodde vi hun skulle komme med et lite bjeff i frusterasjon... Men nei, ikke en lyd. Så tenkte jeg kanskje at hun ville halse lettere på meg, så vi byttet. Jeg fikk henne skikkelig frusterert, det skal sies. Men det kom ikke mer enn noen pip. Etter en liten pause prøvde vi igjen, og da endte frusterasjonen i at hun kløp meg... Så da ga vi opp for denne gang, men jeg skal få det til!


Disse bildene er fra dagens trening. Udda belønnes med bitepute av figuranten og den ligger i starten med alle de andre sakene våre. I dag så jeg meg litt lei på at Aya raser ned dit etter endt økt og belønner seg selv med den. Hun elsker den puta og kan ikke ha det bedre enn å få løpe rundt med den. Jeg trodde jeg var lur og hang den opp i et tre... Etter endt andre økt i dag løp hun som vanlig ned for å "stjele" den, men der var det ingen pute :o) Men det tok ikke lang tid før min fantastiske hund hadde lokalisert pute og var igang med å prøve å få den ned....

Så da endte det slik.... Hun får tak i, men ikke ned puta. Da er det bare en ting å gjøre, kampe der den henger... Min lille gale hund, dette hadde jeg ikke trodd om henne :o)

" Høyt henger a og nydelig er a"

Lydighetstrening, rundering og RIK- grunnkurs.

Dagene går og blir jammen fort til uker. Her har det gått veldig i ett med trening og jobb de siste tre ukene. Første uka hjemme etter høstsamling og utstilling ble det mye lydighet. Ja dere leser rett, jeg trente bare lydighet den uka. Jeg har endelig bestemt meg for å satse på RSP/RRP og da har jeg konkrete øvelser å trene på . Denne uka satte jeg fokus på lineføring, sitt u/marsj, innsitt og apport. Jeg syns lineføringen begynner å gå seg til, men vi trenger absolutt å trene mer! Sitt u/ marsj er vi helt i starten med. Prøver å finne "knappen" for en rask sitt, for det har Aya potensiale for å klare. Hun er jo så rask i alt annet. (hvertfall når det gjelder ting hun vil selv) Syns vi er inne på noe og håper det går seg til! På innsitt syns jeg fortsatt hun er litt langt fra meg, men det tror jeg kommer av at jeg alt for lenge har godtatt det og tenkt at det kommer seg. Ser ikke slik ut så da blir det litt å jobbe med, men men... På apporteringen har jeg lagt fokus på å sitte igjen med apport, ta opp og komme på innkalling, lineføring med apport og noen ganger over møne. Jeg har ikke kastet ut apporten, bare lagt den ut. Har hatt noen tester med å kaste og da kommer det fort jakt og urolig bitt. Så det får vi bare vente med!

Vi har også rundert endel de siste ukene. Der skal jeg si det går framover :o) Nå prøver vi på bæde det ene og andre. Noe går veldig bra, mens andre ting må vi jobbe litt mer med. Vi har prøvd oss på litt tom slag, jeg var veldig spent på hvordan hun ville løse det. Hadde ikke forundret meg om hun hadde løpt og sjekka hele løypa, for hun har jo lært at det er noen der. Men hun var flink og løp ut, bøyde av og kom inn på fløyta. Jeg ble imponert og trodde kanskje det kunne være nybegynner flaks :o) Men vi har hatt flere tom slag og hun er flink og gjør rett!

Passeringer har vi også prøvd oss på, det går slik passe greit. Noen ganger stopper ho og lurer litt, men hun finner ut av det selv og er jo egentlig ikke vanskelig å få ut. Det er vel noe som kommer med trening. Jeg har også prøvd å kjøre litt og pirke på henne. Det kan hun stusse litt på, men hun melder seg ikke ut av den grunn bare prøver igjen. Det er litt greit at hun lar seg pirke på uten å melde seg ut. Da har en litt å gå på da en trenger å rette opp ting.

De siste treningene har vi prøvd oss litt med fastbitt. Hun har det litt for travelt til å få med seg at bittet henger på henne, så det tar litt tid. Hun må få litt påminnelse på hvor det er. Ellers kan hun like gjerne i farten ta med seg en pinne eller konkle inn til meg. Dette tror jeg også kommer seg bare det går opp for henne hvor det bittet kommer fra. For dere skjønner at alt i runderingen går i en viss fart :o) så det er ikke lett å ha hodet med seg.

Helga 17- 18 okt. RIK- grunnkurs med Terje Hammerseng.

Denne helga satte vi nesa mot Hedmark og RIK- grunnkurs i Schäferhundklubben. Det skulle foregå på klubbens nye fine bane- Bransrudsletta. Skal si de har fått til en kjempe fin bane! Er bare å misunne og angre for en har flyttet fra dette.

Lørdag møtte vi opp på Bergset for teori og der ble vi fram til 1130. Da var det klart for offisiell åpning av den nye banen. Vi tok med oss det før vi begynte med det praktiske på banen. Alle skulle få prøve sine hunder og de 4 figurantene skulle få prøve seg så det tok tid før vi ble ferdige. Lærerrik dag, med endel venting...

Søndag ble det også litt teori på Bergset før vi kjørte ned på banen for praktisk arbeid. I dag skulle også alle få prøve sine hunder, og figurantene skulle få prøve seg på litt mer erfarne hunder. Det ble en lang dag også i dag, men i godt selskap er det greit!

Etter kurset har jeg tenkt mye på om jeg skal fortsette og er fortsatt veldig usikker... En trenger mye tid å trene og ikke minst et miljø med gode figuranter. Jeg kan veldig lite selv så det er ekstra viktig at figuranten kan hjelpe meg og ikke bare figurere.

Jeg fikk hverfall vite på kurset at det står ikke på hunden om jeg skal starte med IPO eller ikke. Aya har absolutt potensiale som de sa :o)

Aya biter i armen for første gang.

Sitt og hold fast!!!

Slik går det da jeg ikke er i andre enden av lina... Aya stikker avgårde med armen selv :o)

SLIPP!!!

Helga 3. og 4. okt.

Havrevingens Aya i Vikingerskipet 4. okt 09.

Da dro vi i land NKK Certet :o)

Dette skulle bli en helg da det gikk i ett! Lørdag hadde Anne- Grethe og jeg bestemt oss for å reise på Sølen og se på The Challenge. Uheldigvis var det spådd snø denne dagen, men det hadde ikke kommet noe før vi satte oss i bilen å kjørt opp. Vi var oppe på Sølen kl 0930 og kom i rett tid til å fa med oss starten på lydigheten. Det begynte også å snø, men det kom ikke mye. Snøen var ingen plage, værre med den sure vinden... Bra en har gode klær og bilen fult av "utstyr", da berger en seg på en slik kald dag. Vi så endel på lydigheten og tok en liten tur bort i feltet. Programmet var rundering, felt og lydighet på lørdag. De 15 beste skulle gå spor på søndag. Siden vi ikke fikk med oss alt alikevel, dro vi hjem før det var ferdig på lørdag. Slik at en kunne være hjemme og slappe av og pakke sammen etter 14 dager i Østerdalen, for så å reise til Hamar og Vikingerskipet på utstilling tidlig søndag morgen.

Søndag morgen kom brått på og det ble litt stress, men vi rakk ned til Hamar i god tid før oppmøte. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå, ikke hadde vi trent utstilling på en stund og Aya hadde ligget til lading noen dager og da er hun mer i lufta enn på bakken... men kråka mi gjorde sine saker i ringen som ga gode resultater!!! :o)

Ayas kritikk.

*

Nice young bithc, happy & full of temp.

Moves freely, but corr. her tail somewhat too much upright.

Slightly turning out for pasterns.

The rest is ex. together w. gen. apperiance.

*

1. Kval, 1. Konk, CK, Cert, 1. BTK, BIR

*

Dommer: Andrzej Kazmierski- Polen.

Brandfjell samling del 1. Aya.

På belger kurset i sommer var jeg så heldig å vinne hovedpremien, en uke på Sølen i stor hytte! Den var grei å vinne med den økonomien jeg har for tiden... Gått litt mye penger til bil i vår og sommer. Uka måtte brukes før april 2010, så da måtte det bli en høst tur! Det ble litt fram og tilbake for jeg ville ikke reise dit alene, men ha med meg hundevenner. Både dem og jeg hadde mye planer utover høsten, så til slutt satt vi igjen tre stykker som kunne i uke 39. Anne- Grethe, Anne Gry og meg. Etter vi hadde bestemt oss fant jeg ut at Brandfjell samlinga var flyttet fram til den uka også. Så jeg hørte med John om det var ok vi ble med dem litt, og det var det! Det var jo greit også for oss som hadde planer om å rundere, litt snøtt med tre stykker bare.

Anne Gry og jeg dro opp mandag 21. okt. Vi var innom både her og der på veien, så vi var ikke på Sølen før etter det var blitt mørkt. Der oppe var det nydelig vær og faktisk 12 varme grader :o) Ikke vanlig på Sølen i sept... Det lovet bra for resten av uka!

Tirsdag morgen kom Anne- Grethe opp, og vi dro ut i skogen. Vi ble først med sporgjengen ut på jordet, der Anne- Gry og jeg tråkket felt. Morro å se Johns Ibo gå spor, veldig bra! Halve dagen gikk med der på jordet før vi flyttet oss ned i Hølveien for rundering. Det ble en økt på oss begge, med gode figuranter. Udda begynner å gå som ei klokke, jeg syns hun går veldig bra og gjør sakene sine. Det er litt lite sprut, men hun gjør absolutt jobben sin. Sprut ble det først da det var Aya sin tur... men der går det kanskje litt vel fort. Hode og nese rekker ikke være med bena.
De andre komenterte også dette, så neste økt skulle vi gå bare på vinden og la jentene få gå rett i lek og ha det kjempe gøy.

Dagen etter blåste det heldigvis bra, slik at vi fikk gjennomført planene våre! Vi startet dagen på lydighetsbanen, der vi la vekt på møne og hinder. Begge hollender'ne gikk bra på begge deler. De andre trente RIK lydigheten. Så dro vi ut i skogen og det ble noen runder for oss begge på vinden. Det var veldig morro å se når det gikk opp for Aya at det er mulig å bruke nesen for å finne folk :o) Hun virket nesten litt overrasket den første gangen. Det var ikke mange figurantene hun fant før nesa var på fra hun kom ut av bilen. Kult!!!
Virket som Udda også fikk litt mer fart da hun fikk en slik oppgave, de syns jo det var veldig gøy å finne og så bare leke! Vi har vel kanskje glemt litt at dette skal være gøy også, så dette satte jentene pris på!

Torsdag startet også på lydighetsbanen. Alle fikk trent på det de trengte før vi delte oss i to, et lag på jordet og et i skogen. Det blåste også i dag, så jentene fikk igjen noen runder på vinden. I dag skjønte Aya mye bedre hva hun skulle og det var ikke vanskelig å se når hun hadde figen i nesa. Vinden forandrer seg veldig på Sølen og kan være forskjellig utover i terrenget. Så i dag fikk jeg virkelig sett at hun jobber opp mot vinden. Veldig morro å se og for en erfaring for Aya.

Fredag startet også på lydighetsbanen før skogen- I dag blir alle med ut i skogen for å hjelpe til som figuranter. Spor gjengen har også lyst på litt "rundering" Også i dag var værguden med oss. Herlig temperatur og vind! I dag blir det rundering og ikke patruljegang. Og jammen bruker Aya nesa som hun har lært! Det er så herlig å se og jeg kan nesten juble av glede, dette ser veldig bra ut!

Lørdag og snart slutt på uka :o( Hvorfor går slike herlige dager så fort? Nok engang starter vi på lydighetsbanen. Vi har gjennom hele uka fokusert på hinder, møne, apportering og lineføring. Dette fortsetter vi med i dag. Det går såpass bra at til og med jeg syns lydighet er gøy :o) Da alle har fått sitt deler vi oss igjen og vi drar ut i skogen. Det blir rundering i dag også, jeg syns Aya løser oppgaven bra og bruker vinden godt! Så målet med rundering denna uka er så godt som oppnådd!!! En velykket uke i skogen kan man si!

Søndag skal alle reise hjem, så det blir bare en økt på lydighetsbanen før vi pakker sammen og er klare for hjemreise.
Jeg vil takke alle sammen for en herlig uke :o) og takk for all hjelp! Det er alltid litt vemodig å reise fra Sølen siste gang før vinteren, men etter en slik uke lever en lenge på minnene og plutselig er det våren igjen!

Aya og meg. Her trener vi på å gå inn "porten". Skal si dere det er ikke bare bare... Fult fokus fra første skritt inn på gresset :o)

Aya over møne. Dette syns hun var gøy og kunne gjerne prøve seg uten kommando også.

Jooohoooo......

Aya over hinderet. Har slitt litt med å få henne høyt nok over, men lærte nå at hinderet må være høyt for at hun skal lære seg å satse riktig. Jeg har jo gjort motsatt, tenkt at hun må lære seg lavt før jeg bygger på. En lærer så lenge en lever!

Høyt hinder og ingen vegring eller toutch...

Til og med tilbake hopp uten problemer :o)

Klar for rundering. Dette er etter dagene med overvær og jeg er meget spent på hvordan dette ville gå! Jeg la merke til at hun satte på nesa fra bilen...

Fult fokus og nesa er på!

....og så drar det sorte lynet av gårde :o)

På vei inn etter å ha funnet figurant. Her merker jeg også iveren etter å komme seg til midtlinjen for et nytt slag.

Brandfjell samling del 2. Søster Udda.

Det var veldig hyggelig at Anne Gry og søster Udda kunne være med oss en uke på Sølen. Vi hadde som mål å få rundere mest mulig og selvfølgelig utnytte oss av den nye fine lydighetsbana som er blitt laget der oppe. Udda hadde fått løpetid igjen og treningen ble vel litt anderledes enn Anne Gry hadde ment. Men jeg syns dere fikk brukt tiden der oppe godt og fornuftig likevel! Det ble veldig mye morro :o)

Udda på vei over møne. Ingenting er noe problem for en Havreving`er.

Udda i svevet ned fra møne.

Udda fikk noen økter med heftig lek sammen med Oddmund. Og det syns hun var veldig gøy! Etter å ha fått blod på tann, vokste hun veldig og kom ut av bilden og var HELT KLAR for mere gøy!!!

Oddmund og Udda. Udda har slett ikke tenkt å slippe! Oddmund er helt unik når det gjelder kamplek, han får igang hundene og en ser resultater med en gang. Det legges overhode ikke noen belastning på hunden.

OPS..... Der glapp den gitt. Udda legger seg på og gjør alt for å få tak igjen. Morro å se framgangen bare etter et par økter. Som en annen hund...

Brandfjell samling del 3. De ande som var med.

Geir og Brandfjellets Immo.

Brandfjellets Immo apporterer.

Brandfjellets Immo apporterer.

Brandfjellets Immo. "ut å finne mann"

Anne- Grethe og Stegg. Fri ved fot.

Anne- Grethe og Stegg.

Oddmund og Brandfjellets Loke. Fri ved fot. (den var forøverig bare helt nydelig å se på!)

Oddmung og Brandfjellets Loke.

Brandfjellets Ibo apporterer.

Brandfjellets Ibo runderer.

Yazz og Oddmund i skjulet.

Roger og Yazz runderer.

Arve og brandfjellets Lizzy,lineføring.

Dette har skjedd i høst...

Ja da er det blitt høsten og veldig lenge siden jeg oppdaterte. Det er ikke fordi det er lite å skrive om, men dagene går i et og med mobilt bredbånd må en ha god tid! Når vi endelig kom i gang etter sommeren har vi trent mye. Det har gått mye i rundering, men også litt spor og lydighet. Når det gjelder rundering syns jeg vi nå er begynt å komme et godt stykke på vei. Og vi bør absolutt klare å få ting i orden i løpet av vinteren og være klar til start litt utpå våren neste år! Det er målet, men forutsetter en snøfri vinter her i Østfold!

Havrevingens Aya. Tatt på Brandfjells samling i sept.

Jeg har vært veldig fram og tilbake når det gjelder program… NBF… RIK…NBF… RIK…. Jeg har aldri prøvd meg i NBF og har ikke veldig lyst nå eller. RIK med skogsøvelser er ikke veldig på framgang, så jeg trodde det skulle bli borte. Og det har ikke akkurat vært motiverende for treninga. Skogsøvelsene er jo greie, det er nesten likt. Men lydigheten er det stor forskjell på og greit å bestemme seg for et når en driver ny innlæring. Nå har jeg endelig klart å bestemme meg, det blir RIK!!! Jeg har snakka litt med folk i miljøet nå og det høres ut som det kommer flere til start i løpet av høsten og våren. Det ble jo jeg glad for og da blir jeg med å støtter opp om det :o)

Aya og Oliver strekker på bena :o) Deilig å kunne bruke spor jordet til Anne- Grethe på denne måten!

Oppsummering av runderingstreninga fra sept til nå – Etter å ha flyttet litt rundt i løyper og med varierende oversikt av hva som skjer ut i terrenget fant jeg ut at Aya bare løper ut og satser på at hun finner noen der ute. Hun har absolutt suget ut på å finne noen og løper gjerne rundt og leter. (helt topp om det blir litt ekstra løping også!) Hun er mer glad i å løpe enn å bruke nesa, så den har ikke vært mye på. Og hun er ikke dummere enn at hun finner figen uten å bruke nesa all verdens, men det blir alt for mye løping og hun bruker for lang tid på hvert slag. Så da måtte vi tenke annerledes og legge oppgaver som hun må bruke nesa og det fra midtlinjen. Her hjemme har ikke det vært så lett pga terrenget og lite vind på treninger, men vi kom i gang og det så ut som hun begynte å skjønne at nesa måtte på. Figurantene gjemte seg godt og i fjellduker, slik at hun ikke skulle se dem, og etter hvert begynte hun å bruke nesa litt. Ikke optimalt, med bedre enn det var.

Når det gjelder meldinger og framdrift syns jeg det også er blitt bra. Bruker fortsatt løsbitt og hun melder bra. Har fortsatt problemet med at hun slipper bittet på midtlinjen, men det har jeg sett mellom fingrene på nå for at øvelsen ikke skal bli så negativ. Og hun vet at bittet skal inn til meg. Er hun uheldig å mister det ute i terrenget leter hun det opp selv uten at jeg ber henne om det, og hun har ikke blitt fristet til å løpe ut til fig igjen for å leke og drite i bittet. Det ser jeg på som et veldig bra tegn på at hun skjønner hvorfor bittet er med i ”leken”.
Framdriften er også blitt bra. På første slaget som jeg ikke har beveget meg fram, kommer hun ut foran meg på midtlinjen. Om det er litt vanskelig å komme seg fram i terrenget, jeg er treg på midten og hun ikke er sikker på hvor jeg er har hun litt tendens til å komme tilbake der hun løp ut. Det tror jeg løser seg bare jeg er flink til å jobbe meg fram og en tid til bruker radio slik at fig får gitt beskjed når hun har melding og jeg fløyter henne inn. Jeg syns det ser veldig lovende ut pr. i dag og tror vi når målet vårt :o)

Felt trening har det også blitt litt av. Fant også ut der at det er mer moro å bruke bena enn nesa. Hun holder seg nå bra inne i feltet, men løper litt mye rundt uten funn. For å løse dette har jeg begynt med å legge ut store gjenstander som hun ikke skal klare å miste. Det er blitt veldig mye belønning for funn! Nå skal jeg jobbe med mindre og mindre gjenstander. Og håper det skal gjøre at hun fortsetter å følge opp ferten og finner de små med lite fert også, for belønningen skal fortsatt være stor for funn. Hun syns det er gøy å søke, finne og få belønning så dette er snart i boks tenker jeg. Ser jo egentlig veldig bra ut i dag også, men som skrevet det blir litt mye løping. Slik er det med en løpsglad hund. Men skal for all del være glad for det, for tror det er med på at hun har litt ekstra å gi da hun egentlig begynner å bli sliten.

Lydighet er det ikke blitt veldig mye av. Har ikke vært motivert for trening og da er det ikke lett å komme i gang når jeg i utgangspunktet bare har slik passe lyst til å trene lydighet…
Det er blitt en del apportering, og her har jeg jobbet med apport bukken på alle mulige måter bortsett fra å kaste den. Det ser ut til å bli veldig bra, uten tygg og hun slipper på ”slipp”. Da syns jeg vi er kommet langt for å få en bra apportering!
Stå, sitt, dekk og lineføring har vi også drevet litt med. Og det blir det mer av nå siden jeg endelig har bestemt meg for program!

Spor er det blitt lite av, men ett og annet har vi gått. Syns hun går veldig bra til tross for all runderingen. Hun er sporsugen og hun har fortsatt kontroll. Har fortsatt tendens til å skulle ha med seg og sjekke ut alt annet, men blitt bedre og drar meg ikke ut på lange turer lenger. Jeg syns det er blitt lettere å lese at hun ikke er på sporet når hun drar meg med ut på oppdagelsesferd… Jeg tror det skal mye til før hun mister sporet sitt, men for å kunne få full pott i konkurranse sporet må vi jobbe litt mer med gjenstander, vinkler og ikke tillate sjekke turer ut av sporet. Da er det vel bare snakk om å få mer mengde trening på spor igjen, for her er det ikke i tvil at hun kan oppgaven og liker den!