Her skjer det ikke mye...

Ja ja... Så har det gått en stund igjen siden jeg har skrevet noe. Det har vært mye jobb den siste tiden og kanskje litt lite trening. Men jeg tror vi har gjort en grundig jobb med innlæring på det vi har gjort. Nå har jeg bestemt meg for å jobbe litt mindre og da kommer vel overskuddet tilbake....?
Siden jeg skrev sist har vi hatt noen økter med felt og det ser ut til å bli bra! Aya forstår og syns det er veldig morro. Siden avleveringene ikke er helt bra, har jeg begynt å trene apportering på si. Jeg har bestemt meg for å gjøre en grundig jobb, for jeg vil ha pene apporteringer og ikke tygging! Fram til nå har hun ikke prøvd seg på å tygge, for vi trener bare på å holde og belønne for det.

Aya er nå inne i 2. uke på sin første løpetid. Og hun er blitt skikkelig tenåring... Skjønner ikke helt hva dette er eller hvorfor Oliver "henger" etter henne hele tiden. Hun vil leke og han snuse, så det blir litt kræsj... Nå er hun faktisk begynt å bli litt lei han og sier ifra om det! Så det er bare å bite tenna sammen for de værste dagene og håpe det blir en stund til neste gang!!!!

I morra skal vi noe spennende... eller jeg syns det blir spennende! Lise og jeg skal til fotograf med tre hunder... Kan det gå bra??? Håper de oppfører seg pent o det blir mye fine bilder! Det kommer vel en rapport om hvordan det har gått.


Ja ja, da var timen hos fotografen over... Det ble en het time! Tre små gale hunder løs i et fotostudio! Aya og Xzita var rundt i hele rommet, mens Oliver likte ikke det hvite gulvet. Han ville helst holde seg på det gulvet som var litt mørkere, og var slett ikke enkel å få forran kamera. Det blir spennende å se resultatet! Aya og Xzita oppførte seg som om de hadde vært hos fotograf tidligere og gjorde stort sett det de fikk beskjed om. (bare avbrutt av noen runder rundt, både høyt og lavt!!!)

Oppsumering fra de siste tre uker...

Vi trener lineføring. Det begynner å komme seg litt nå. Jeg har g ått tilbake til min gamle metode for den kan jeg! Aya begynner å skjønne at vi skal ha kontakt både da vi går og har holdt. Har begynt å trene litt momenter også. Det syns jeg er morro, pirke litt...

Den 23. nov. var vi på utstilling i Vikingerskipet. Og der hadde de et fint dekken som passet Aya veldig bra! Dette skal brukes da det er kaldt på tur.

Da er det blitt 28. nov. og jeg har vært sløv med oppdatering den siste tiden. Det betyr ikke at vi har tatt fri fra trening... Her går alt bare bra! Aya har ingen mèn etter skaden og er i full trening igjen. Kennelhosten er over. Bare Oliver som fikk et lite tilbakefall og hostet noen dager etter de egentlig var bra. Xzita ble ikke smittet denne gangen :-) Så nå er alle i huset "fit for fight"!!!

I uke 46 var vi på Evenrød å trente flere ganger. Det ble litt felt og lydighet. Aya har begynt å skjønne hva felt er og syns det er morro. Hun begynner å få litt tendens til å ville ha gjenstandene selv, så det er på tide å trene avleveringer! Jeg syns felt er veldig morro og trener det mye. Syns det er unødvendig å miste mye poeng på øvelsen. Så Aya blir nok en god felt hund etterhvert. Hun trenger litt mer mengde trening i forhøld til søket og det å holde seg i feltet, ikke bli med vinden for langt ut. Hun er en oppvakt hund og skal ha med seg alt! Så er hun først ute av feltet kan hun like gjerne ta seg en runde for å sjekke litt, kan finne noe spennende vet du...

Vi har også hatt en dag med runderingstrening på Evenrød, det ble en dag med litt blanda følelser. Vi hadde god vind, men i slikt terreng kommer den fra alle kanter... Det ble nå søk på et vis, men ikke helt slik jeg hadde tenkt meg. Vi tråkket ikke over, men lærte av det... Ikke fordi hundene valgte spor, men da hadde vi sett litt mer hvordan terrenget så ut utover. Vanskelig å se det framidtlinjen! Man lærer så lenge en lever sier jeg :-)

Uke 47 er det halv uke med jobb og halv med Koppangstur! Tirsdagen er Anne- Gry, jeg og hundene ute å trener felt. Det blir en kort, men god økt før jobb. Aya jobber bra i feltet og hun begynner å bruke nesa si litt bedre! Men hun har veldig fart i bena og liker å løpe rundt, men erfarer at om hun får gjenstand tar hun seg tid til å hente den!
Tordagen reiser vi til Koppang. Da kommer vi akkurat fram til deres trening. Det blir en kort økt med lydighet i kalden, det er nemelig litt snø og - 8 grader der. Aya og Oliver får hilse på sine venner fra Koppang igjen og det var gøy kan du tro!

Fredag blir vi med Anne- Grethe og Stegg på fjelltur. Vi kjører helt opp på snaufjellet i håp om at Stegg skal finne fugl. Der er der - 7 grader og veldig vind. Godt med varme og vindtette klær! Aya liker ikke vinden mer enn slik passe og jeg tror hun syns det er litt kaldt. Vi skulle hatt et dekken til å gå tur med! (se bilde over) Vi går ca en mil og hundene går litt i bånd og får løpe litt løs, de har det som plommen i egget! Tror vi alle er litt glade da vi endelig ser bilen igjen, og jeg tror vi ble veldig slitne alle sammen! Men det var veldig godt å komme hjem, fyre i ovnen og sette seg ned å slappe av!

Lørdag hadde vi planlagt trening på Evenstad. Det er som sagt kommet litt snø på Koppang, men på Evenstad er det alltid litt mindre. Her er det fult mulig å trene litt rundering og felt. Og vi har et stort jorde å gå lydighet på! Vi møtes kl 11, begynner økta med bål og en kaffe. Lenge siden jeg har møtt og trent med jentene så det er morro å skravle litt også. Vi skravler og holder varmen rundt bålet før vi tråkker runderingsløypa. Guro vil gå litt patruljegang med Aisa, jeg skal ha noen runderingsslag, Anne- Grethe skal ikke annet enn ha med Stegg å tråkke (han stikker nemlig bare av, enten etter fugl eller hjort...) og Monica skal bare trene lydighet. Stegg, Embla og Oliver er med å tråkker. Embla er Monicas "lille" frøken, ei new foundlands tispe på 4 mnd. Altså en stor sort ulldott:-) ( håper du tilgir meg den Monica...?) Vi har en veldig vellykket økt med rundering, det er bra vind og hun jobber veldig på lag med den! Det er godt å se at hun bruker nesa så bra og ikke bare bena. Dagen avsluttes med en god tur løs rundt på jordet, der de begge får lange ut og løpe, løpe, løpe....

Søndag er det tidlig opp og til Hamar, Vikingerskipet, på utstilling. Oliver skal stilles, sheltien starter kl 0900 og han er hund nr 25 av ca 80. Anne- Grethe og Guro har også valgt å ta turen til Hamar sammen med oss og vi kjører i følge ned. Vi er på Hamar ca 0830 og får parkert ikke så aller værst langt fra "skipet". Inne er det som vanlig masse hunder og folk... Mye rart å se på! Aya blir bare luftet og bli kledd på for å sitte igjen i bilen. Det holder med en hund om gangen, og i dag har jeg med bare bur til Oliver. Vi blir ikke sittende å vente så veldig lenge før vi skal i ringen. Som forventet ryker vi ut med blått. Oliver har ikke fått igjen noe særlig med pels. Og i kritikken står det at han i dag mangler "cout", men ellers er kritikken bra! Han er ikke veldig med i ringen i dag, men vi har fått mer treing og jeg må ta meg litt i nakken og trene mer hjemme. For da han får igjen pels skal vi gjøre det BRA!!!

Aya får lov til å bli med inn på litt miljøtrening. I dag bryr hun seg ikke noe særlig om de store hundene, men derimot han som prater i høytaleren er skummel!!! Fy a meg, prate så høyt og ikkr være synlig... Hun har en skikkelig reaksjon på den "mannen", men plutselig er han glemt for da skjer det noe annet spennende... Er ikke lenge jeg orker å være inne med henne. Hun er jo høyt og lavt, nesten på en gang... Skal hilse på alle, prøver å stjele godbiter fra bodene, barn med pølser er veldig utsatt... Så vi er borte å prøver dekken, kjøper det og forsvinner ut igjen. Så er det bare å si hadet til jentene og sette nesa mot Fredrikstad igjen....

Snart en uke sykmeldt og her går alt bra!

Da er det blitt lørdag. Og her går det framover med alt! Aya har de to siste dagene fått tur med kort bånd. Ikke enkelt å holde henne i ro. Hun har jo så mye hopp og sprett uansett hva hun skal gjøre. Men alt ser bra ut etter turene. Vi har tatt det med ro, og jeg har tøyd ut litt etter turen. Ikke funnet noen punkter som er vonde eller stive ledd. Vi bruker fortsatt medisin vi fikk av AG.
Håper ikke slike ting skjer mer, for herre gud hunden blir jo gal av ikke å gjøre noe. Vet ikke hvor mange ganger hun har gjort forsøk på å tømme vedkassa… (Les: ved og flis overalt…) Og det har gått med noen tyggeben og grisehaler i håp om at hun skal ligge litt rolig! Det er nok ikke lett å være 6 mnd. og full av energi eller… Men nå skal vi snart begynne å trene litt igjen, det skal bli deilig! Etter disse dagene har jeg konkludert med en ting, rasen egner seg ikke som familie- sofahund uten å få bruke kroppen. Vi har faktisk drevet med litt hodebry øvelser inne her, men det er mye fart som også skal ut av kroppen…

Det ser ikke ut til at Xzita ble smittet av kennelhoste. Hun dro til Vigdis og Steinar forrige helg fordi Lise skulle bort og hun har ikke hostet. Derfor fikk hun være der helt til i går. Hun har vel hatt det som plommen i egget, ingen små plagånder. Hun har hatt kennelhoste tidligere, vet ikke om de blir mer immun når de en gang har hatt det. Men bra for henne å slippe. Ser også ut til at det skal gå bra med AG sine hunder… Denne gangen var det oss som var uheldige. Så er det bare å håpe på å slippe de neste gangen vi skal på utstilling. Oliver er påmeldt i Vikingerskipet 21.- 23. nov. og Leto- hallen 27. des.

Syke rapport... tirsdag.

Da er det blitt tirsdag. Aya er ikke stiv da hun står opp i dag. Halter ikke og jeg kan heller ikke se hun "sparer" foten sin for noen bevegelser. Så det skal bli litt av en utfordring resten av uka å holde henne i ro. Hun er igrunn klar for action igjen! Vi får ta noen "hode bry" øveler inne, ellers tror jeg ikke hun blir til å være i hus med etterhvert!

Gleder meg til å trene igjen og tenker veldig på om hun har koblet søket med det som skjedde. Skal bli spennende å se når vi kan søke felt igjen. Bare håpe det fortsetter å gå like bra! En ting er sikkert, det første feltet skal ligge slik at jeg kan se henne og i flatt terreng, fritt for stener!!!

Takker alle for meldigner om at dere bryr dere! Jeg havner fort i kjelleren da det feiler mine hunder noe!

Når det gjelder hosten, så blir det bare bedre. De er i form igjen begge to, så det er på tur ut av kroppen hvertfall. Greit for hosten at det blir noen rolige dager her også.

Syke rapport... mandag

Da er det blitt mandag og alt ser bedre ut enn i går! Aya halter ikke, er bare litt forsiktig med foten sin. Så da har vi nok vært heldige tross alt! Jeg tar ingen sjanser og siden jeg ikke vet helt hva som skjedde og hvor skaden sitter så blir det en ukes ro på henne. Tenker også på framtia og at dette kan være noe som kommer igjen om vi ikke tar det litt med ro nå. Jeg velger ikke reise til vet i dag, siden hun er blitt så mye bedre.

Så er kennel hosten. Den var ille sent i går kveld, begynte slik i dag tidlig også. Men nå utover dagen ser det ut til å roe seg! Begge virker i bedre form og nyser mer enn de hoster. Det begynner å bli liv her igjen etter to dager hvor de har ligget mye i ro og sovet. Så jeg kan vel ikke annet tro det er et godt tegn, selv om Aya godt kunne vært rolig av seg selv i noen dager til. Det er neimen ikke lett å holde frøkna i ro. Har litt mye energi som skal ut kan man si. Men jeg får bite tenna sammen og bruke bur. Selv om jeg vet ei som ikke er helt fornøyd med det…

Treningshelg 31. okt- 2. nov.

Her sitter vi å studerer feltet. Ikke tvil hvem som er "go jenta".

Aya på vei inn med gjenstand. Litt stolt av henne! Veldig morro med hund som tar ting så lett og har lyst til å jobbe!



Det var kjempegøy å finne noe der ute i skogen. Enda mer gøy da "mor" ble glad og ville herje og leke litt med meg!

Da er det blitt søndag kveld og jeg sitter her med veldig blanda følelser etter helgas trening. For her har det skjedd litt av hvert...
Bestemte meg for å sette av helgen til å komme skikkelig igang med feltsøk.

Fredag ettermiddag kommer AG og Udda hit til oss for å søke felt. Det blir fort mørkt nå så det er ikke veldig mye vi rekker. Tråkker ei feltgate. Aya er først ut. Jeg har brukt samme innlæringsmetode på tidligere hunder og fått gode resultater på det. Så jeg har bestemt meg for å prøve samme opplegg på Aya. Hun skal få "full pakke". Blir giret opp og leker med gjenstand før figurant går ut med den, legger den ned og stiller seg ca en meter fra. Jeg slipper Aya, hun løper ut, må bort til figurant for å sjekke henne, men med litt hjelp finner hun gjenstand og kommer inn til meg med. Jeg gjentar dette et par ganger. Bare at figurant stiller seg lenger vekk fra gjenstand, og Aya er ikke like opptatt av henne som står der. Jeg er imponert over at hun kommer fort inn til meg med gjenstand, til tross for at hun har tendens til å ville ha tingene sine selv. Vi leker sammen med gjenstanden hun finner og hun tar nesten av. Jeg tror at det er med på å øke lysten til å ut å finne mer.
Andre økt gjør vi det samme på første slaget, det går bra så da tøyer vi strikken litt. Neste slag får hun se alt, men figurant kommer inn. Jenta har skjønt poenget og løper ut for å finne gjenstand. Og som jeg har sagt før, en må ha litt flaks... Heldigvis finner hun med engang og er ikke i tvil hva hun skal. Kommer inn i stor fart med gjenstand i munnen. Da er jeg så fornøyd at der avslutter vi. Tydelig at Aya liker fart for også i feltet er hun rask, og beveger seg elegant i terrenget.

Lørdag møtes vi skogen kl 11 for å fortsette der vi slapp fredag. Har en ekkel følelse på at vi har dratt på oss kennel hoste etter utstillingen... Er nesten sikker på at Oliver har, men litt usikker på Aya. Så vi tråkker felt og bestemmer oss for å trene. Er jo ikke så ekstremt fysisk med felt. Oliver kan få ta det litt med ro i dag for han hoster faktisk endel. Fortsetter der jeg slapp fredag, hun fikk påvikning ved å leke med figurant og se hun gikk ut og kom inn igjen. Hun er ikke i tvil på hva hun skal, men bruker litt tid på å finne gjenstand. Terrenget er litt uvant, med stener og høy lyng. Da hun finner kommer hun rett inn, men er ikke sikker på om hun vil bort til meg. Litt stolt over å ha funnet og vil ha den litt for seg selv, men blir for fristet til å kampe litt... Fortsetter med å leke mye og har skikkelig drakamp.
Det virker som hun tar dette lett og da er det bare å plukke vekk påvirkningene så fort som mulig. Neste økt får hun bare se at figurant går litt ut, jeg går vekk med henne og kommer tilbake da figurnt er på vei inn igjen. Stiller henne opp og slipper henne. Også denne gangen drar hun ut og jobber, men misstenker henne for å bruke bena bedre enn nesen... For hun løper vel mye rundt uten å finne noe. Kommer mot meg, men søker utover i feltet igjen. Da bena begynner å gå litt saktere finner hun gjenstanden, fortsetter med å komme raskeste vei inn. Jeg blir imponert av god jenta!!! Neste økt gjør jeg som første, men det blir minde og mindre påvirkning. Det går bra så planen for siste er i boks.
Siste økt bestemmer jeg meg for å gi henne bare litt påvirkning og så legg ut to gjenstander. Bare for å sjekke om hun tror det kan være mer der. Også nå løper hun ut helt overbevist om å finne noe. Finner en, kommer inn, leker og avslutter for å ut en gang til. Da nøler hun litt og ser på meg "har ikke jeg funnet den som er her da",men bestemmer seg for å sjekke litt mer. Har ikke flaks denne gangen, vinden blir feil og hun velger litt feil veier for å få den. Løper litt ut og inn, men hun jober så jeg lar henne fortsette. Da jeg har tenkt rope på henne jobber hun med en fert der ute og YES hun finner! Da har vi det kjempe gøy og hun får bære gjenstand stolt inn i bilen.
Jeg er veldig fornøyd med dagen og gleder meg til søndag for å kunne fortsette!

Søndag morgen hoster Aya også endel, da er det sikkert at hun også er smittet. Vi skulle egentlig dratt til Sarpsborg i dag og trene sammen med flere. Vi trekker oss fra den treninga både for ikke å smitte fler og slippe å kjøre dit for å trene bare litt. Utpå dagen blir det til at AG og jeg tar en liten tur ut. Klarer ikke la være og litt trening skader ikke. Vi møtes i skogen og tråkker felt. Aya er første hund ut, jeg bestemmer meg for å fortsette der vi slapp i går. Bare litt påvirkning og to gjenstander. AG legger ut og kommer inn. Aya har full fokus ut i feltet og drar avgårde. Hun jobber litt der ute, jeg tror hun finner noe og har stor fart inn... Da skjer det.... Vi ser henne ikke bare hører at hun hyler... og hun gir seg ikke. Vi løper ut i feltet og da kommer hun sakte mot oss på tre ben... Vi går på å sjekker henne for å finne ut hva som er feil... Samme hva vi klemmer eller drar i sier hun ikke noe. Vi klarer ikke finne ut hva som er galt med foten. Bærer henne ut på stien, og så får hun halte rolig ned til bilen. Hun setter ikke foten rett under seg, legger bare litt tyngde på tærne. Undersøker henne bedre nede i bilen, men klarer ikke finne ut hvor det er vondt. Setter henne i bilen og ringer veterinær. Hun sier det ikke haster med tilsyn før i morra om vi ikke ser det er brudd eller åpne sår. Det har hun jo ikke, heldigvis. Skal bare holde henne i ro og varm. Så da er det bare å komme seg hjem. Vet. sier at er hun bedre i morra bør jeg ta det med ro i en uke, er hun fortsatt halt i morra og neste dag bør hun ta det med ro i tre uker.... Så da er det bare å håpe på det første... Orker ikke "i ro" hund på 6 mnd, det er jo nesten håpløst...

AG er homeopat, vi har fått medisiner mot kennel hosten og nå får vi noe mot skaden også. Så TUSEN TAKK Anne- Gry!!! Jeg har tro på at det hjelper!!!

Nå er klokka blitt 21, Aya er blitt mye bedre og halter nesten ikke. Men hun flytter benet sitt litt rart, det er tydelig vondt å legge eller reise seg. Men jeg er overlykkelig at det ikke ser værre ut nå. For oppe i skogen i dag trodde jeg det værste... Vurderer i morra om det blir et besøk hos vet eller ikke. Foten er blitt bedre, men hosten værre... Så uansett bør vi vel ta det litt med ro noen dager og håpe at alt blir bra igjen, noe vi tror... :-)

Utstilling i Leto- hallen 25.- 26. okt.

Oi, nå er det lenge siden sist. En hel uke er gått siden utstillingen og jeg har ikke rukket å skrive annet enn kritikken. Den siste uken har gått med til bare jobb og turer, ikke noe trening. Det har vi vel funnet ut at ikke går ann! Helga nå er satt av til bare hund og trening!

Utstillingen forrige helg var jeg litt spent på. Aya er ikke akkurat trent til å gå i ringen, men tenkte det ikke kunne gå helt galt. Og det gikk faktisk ikke så værst, selv om jeg ikke er imponert over oss... Vi har mye å gå på før det blir perfekt på utstilling, men dette er noe vi gjør for morro skyld og kommer ikke til å legge all verdens jobb i. Vi skal bruke tia vår i skogen og på lydighetsbanen!

Aya syns det var mye rart å se inne i hallen og hun skulle helst hilst på alle, både hunder og folk. Eller ikke riktig alle, de store hundene syns hun er litt skumle! Så dem var hun litt forsiktig med å hilse på.
Valpene skulle stilles i kjelleren og der var det teppegulv. Greit så man ikke får noen ubehagelige opplevelser med gulvet den første gangen inne i hall. Jeg hadde med bur som både Aya og Oliver kunne ligge i sammen. Jeg liker å kunne legge de "fra" meg litt, syns det er stressende å ha de rundt ørene hele tiden. Oliver skulle jo stilles søndag og da var det greit med litt oppvarming for han på lørdag.

Anne- Gry og Udda var også med, så det ble oss to med hollender valper. Vi var andre rase ut, altså ikke lang ventetid heller. Og som det ofte er med utstilling, det er over før en føler det har begynt... Vi har jo tisper begge to så vi skulle inn sammen. Udda først, hun tar en runde i ringen mens dommeren ser. (kan ikke si hun viser seg elegant, men greit nok til bruksvalp å være...) Hun vil helst hilse på dommeren og ikke bare bli tatt på, men han får kjenne og se tenner ganske greit. Så er det vår tur... Phu... Kan ikke akkurat tro det så pent ut der vi løp rundt og liksom skulle være elegante, men dommeren mente han fikk sett det han skulle. Aya hadde slett ikke tenkt å stå rolig for dommeren, hun ville helst opp i fanget hans for både å kose og bølle litt. Tilslutt sto hun såpass rolig på sine fire labber at han fikk kjenne og se på tenner.
Vi tar en runde til alle fire og dommeren velger ut Udda til 1. plass. Han sier grunnen er at Udda er mer utviklet enn Aya og derfor velger slik i dag. Vi får en rød sløyfe og er vel fornøyd med den og kritikken. Hun kommer jo ikke fra utstillingslinjer eller. Men vi kommer nok til å stille mer, og da skal vi ha trent litt først.

Aya tar livet med ro inne i hallen, ingen store reaksjoner på noe. Legger henne i bur og der sovner hun. Slapper godt av selv om det er masse som skjer rundt henne, det ser jeg på som positivt!
Resten av dagen går med til å vente på Udda som skal i gruppe finale. Vi slår ihjel tiden med å handle, snakke med kjent folk og miljøtrene litt.
Udda går ikke videre i gruppefinalen så da reiser vi hjem.

Søndagen var det Oliver sin tur. Sheltien startet kl 0900 og hannene er først, så vi trenger ikke vente lenge i dag eller. Går ikke veldig bra med oss i dag. Oliver har røytet en del så pelsen er dårlig, men jeg ville ta det som trening for et trenger vi! Dommeren hadde ikke mye positivt å si til oss i dag, men da kan det bare bli bedre neste gang tenker jeg!!! Han får en blå. Det jeg syns er positivt er at han viser seg mye bedre en sist. Han begynner faktisk å se veldig elegant ut i ringen og det ser mer ut som han liker det. Konklusjonen min er at: denne treningen kan vi dra nytte av neste gang og da har han nok også mere pels. Tvi tvi... :-)

Letohallen 25/10-08. Dommer John- Sigve Berg.

Snart 6 mnd tispe av utm. type, bra hode, ønsker lenger neseparti, noe store ører, korr. bitt, utm. hals, aning steil fram., bra vinkel bak, noe rund over krysset, bra overlinje, utm. pels og farge, bra benst., bærer halen korr., bev. seg korr for rasen, vrir noe albuene ut under bev., triv. temp.

Aya. Snart 6 mnd.

Lydighets trening Evenrød 21. og 22. okt.

Tirsdag 21. okt: Da var det på tide å ta tak i lydigheten. Jeg har ikke trent mye lydighetstøvelser, men jobbet med hverdagslydigheten. Det har blitt endel kontakt trening på fellestreningene for nå har jeg bestemt meg at jeg vil ha en hund med fokus på meg. Men dette har vel kanskje blitt litt feil, for nå syns Aya jeg er ganske kjedelig da det skjer andre ting rundt. Vi har ikke gjort så mye morro, men hun har fått belønning for å holde kontakten. Bare å begynne på igjen og gjøre seg spennende og ha det litt gøy.

Det begynner ikke bra. Aya vil helst sjekke ut alt annet og bryr seg veldig lite om meg. Hun tenker vel noe som "nå må jeg bare stikke av å ha det gøy, ellers blir jeg bare sittende og få godbiter for å se på mor"... Og hun stikke, løper rundt på banen. Hører ikke da jeg kaller på henne, hun gjør seg hvertfall ferdig med det hun driver med før hun kommer. Jeg kaller bare en gang og går fra henne. Det funker som på alle hunder, hun lurer på hva jeg skal og kommer etter. Belønner henne med stemmen da hun kommer løpende og vi leker da hun kommer helt bort til meg. Da tenker hun ikke på å stikke igjen, hun syns det er gøy når vi leker. Vi holder på og jeg belønner når hun tar kontakt, jeg har henne løs. Hun prøver seg på andre ting og jeg går fra henne et par ganger til, ene gangen kommer jeg helt inn i skogen og da blir det ekstra spennende for da "finner" hun meg. Bare i løpet av dagen bedrer hun seg og hun er mer opptatt av meg og kommer lettere da jeg roper. Ute på tur sitter innkallingen mye bedre, bare ved untakt da hun skal jakte fugl...Vi leker med ball og jeg merker hun blir mer ivrig i leken.

Anne- Gry og Udda er også med. Anne- Gry har lært inn flere små øvelser som hun igjen skal bruke videre i lydighetstreningen. Hun har også klikker inne. Jeg blir imponert av de to! Snapper opp og får endel tips av henne som hun mener også vil fungere på Aya. Vi har mye å lære her.

Onsdag 22 okt: Vi møtes igjen på Evenrød for å trene litt lydighet. I dag krever jeg litt mer og prøver å få henne i rett posisjon med full kontakt med meg. Jeg må bruke mye av meg selv og være litt "gal" for at hun skal syns dette er gøy. Det kommer seg og hun er mye mer opptatt av meg og vil selv ta kontakt. Det er jeg veldig fornøyd med. Hun begynner også bli heit på belønningen, vil helst ikke slippe og koser seg med å kampe. Tidligere har belønningen bare vært gøy da det ikke skjer noe annet spennende. Og her på banen vet jeg ho heller vil løpe rundt å sjekke alle lukter og spennende ting som står rundt rundt her. Vi har tre korte økter. Jeg merker bedring fra i går og siste økt merker jeg også bedring fra første økt. Morro når en får til. I dag har vi heller ikke samme problem med innkalling, nå kommer hun som et skudd da jeg roper. Hun prøver seg bare en gang på å lukke ørene og fortsette med andre ting. Jeg gir henne bare en mulighet og roper bare en gang. Hun kommer ikke og da stikker jeg motsatt vei. Rekker ikke langt før hun kommer etter. Hun har full kontroll på meg, egentlig irriterende for det er jeg som skal ha kontrollen!!! Vi avslutter med god kontakt og lek. I dag piper hun i bilen mellom øktene, vil ut å gjøre mer. Det ser jeg på som et godt tegn og at jeg må ha gjort noe rett!

Hjemme igjen begynner vi å lære inn klikker. Rekkre to korte økter før jobb. Hjemme fra jobb på kvelden tar vi en liten økt til. Hun tror vi har sluttet, men etter en tid sjekker jeg ut om hun har skjønt noe. Hun er på kjøkkenet og jeg på stua, jeg klikker... Da skal jeg si deg det er ei som kommer i en viss fart ut på stua og nesten opp i fanget mitt :-) Hun har allerede koblet klikket til godbit. Det blir nok noen repetisjoner til, slik at jeg er sikker på at hun skjønner dette helt. Så kan vi begynne å bruke klikker i trening.

Takker Anne- Gry for god hjelp disse dagene. Alt er mye enklere da en ser på og kommer med tips!!!



Prøver her på lineføring. Vi har veldig bra kontakt i utgangstilling, der kan hun sitte i evigheter. Problemet er å beholde kontaket og posisjon da vi går. I løpet av disse to dagene kommer kontakten seg, men posisjonen ikke er helt bra, men den kommer nok etterhvert.

Nå begynner hun å bli heit på belønningen også her. Og hun erfarer at det er bare gøy da vi leker sammen. Vi har noen kamper, og det syns hun er veldig gøy!

Jeg syns Aya er tynn.

Da er det blitt mandag og endelig begynner formen min å bli bedre. Det tror jeg bikkjene også er glad for. Ikke mye action med et slakt av en mor på sofan! Det har blitt noen rase runder her de siste dagene, men jeg må si de har vært flinke også. Fryktet det skulle bli værre siden de bare har stått i bånd ute for å lufte seg. I morra skal det bli litt trening igjen :-) Skal bli deilig!

Som overskriften sier, så syns jeg Aya er litt tynn. Hun har alltid vært spedbygd og feminin, men syns ribben og hofteben synes/kjennes litt godt. Begynte først å øke på med tørrforet hun får, men det har ikke hatt noen virkning. Hun fikk i overkant av det hun skulle ha til begge måltidene og jeg var redd det skulle bli for mye for en liten mage. Prøvde også og gå tilbake til å fore tre ganger pr. dag en periode.
Jeg søkte råd hos Anne- Grethe som har drevet med brukshund i 36 år og har en mann som driver med hundekjøring. De kan dette med foring! Hun anbefalte meg i første omgang bare å prøve hundepølse som man kjøper i butikken, det har hun hatt god erfaring med flere ganger. Om dette ikke virket så kunne jeg kjøpe noe vom el. Tror ikke det er noe galt med foret jeg bruker for hun har fin pels, klør, avføring, øyne osv. Så å bytte for blir ikke aktuelt i første omgang. Tenkte litt på å blande noe annet i for å se, men Anne- Grethe var enig i at det ikke har noen hensikt enda.

Så nå har hun fått hundepølse sammen med tørrforet i en snau uke og tro det eller ei, hun har lagt på seg litt!!! Selvfølgelig har hun også vært i ro, men det har hun også tidligere uten å gått opp et gram. Så jeg tror hundpølsa skal ha æren nå! Blir spennende å se om hun holder på vekten når treningen begynner igjen.

Ps. Jeg har selvfølgelig utelukket orm/mark.

Vi skal på utstilling :-)

Vi har meldt oss på utstilling neste helg. Vi må jo få en kritikk på den lille sorte. Er veldig spent på hvordan det går siden søster Udda gjorde det så bra (BIS Valp!!!) og de er veldig ulike...? Udda er også påmeldt, så da blir det søster kamp! Det blir en hel helg bare med utstilling og hund i Letohallen. Aya og Udda skal i ringen lørdag og Oliver på søndag. Morro blir det helt sikkert. Kritikker og resultater legges ut på sia.

Lydighetstrening på Evenrød 14 okt.

I kveld er det lydighetstrening, ikke min sterkeste side. Nettopp derfor kanskje lurt å slå seg med flere. Det er første gangen vi er med nybegynner gruppa og trener, tidligere har vi bare drevet for oss selv. Det er litt vanskelig å få god kontakt i starten, det er en stor ring med ca 10-15 bikkjer og Aya syns det er mye morro å følge med på. Etterhvert får vi god kontakt! Først er det tannvisning, men Aya syns hun har første rett på å hilse. Så det ender med at jeg konsentrerer meg om at hun sitter da noen kommer bort. Det funker tilslutt og jeg belønner det og avslutter der. Tennene kan vi vise fram senere :-) Så trener vi litt mer kontakt med forstyrrelser, Aya lar seg lett forstyrre. Men kommer seg etter hvert! Sitt og bli kan vi ganske bra med en avstand på 1 meter, men et sted må en begynne... På plass er litt værre, det går veldig fint helt til vi skal gå, da har hun fått for seg at det betyr FRI!... Noe å jobbe med der, men tross all forstyrrelsene i kveld kommer hun seg! Det er jeg stolt av! Vi går noen skritt rett fin lineføring! Merker at hun begynner å bli sliten for nå drar hun ned rullgardinen for alt det andre som skjer og bare ser på meg. Skulle ha avsluttet før, men ikke dumt å belønne den fine kontakten heller. Så der var jeg heldig!!!
Vi går litt rundt på området og hilser på folk, Aya skal helst kysse alle hun hilser på... Det er søtt i dag, men ikke når hun blir ti kg større, så det må vi få litt orden på. Da er det bra å trene på hundefolk som kan tenke litt selv!

Tidligere på dagen var vi ute på pip-pip jakt. Jeg rusta meg med godbiter og kong, Aya fikk langline på og ut på jordet bar det. Vi hadde en kjempe fin tur og Aya fikk rase fra seg, men vi så ikke en eneste fugl. Så det må vi bare gjøre igjen.

Onsdag blir jeg syk, så det ser dårlig ut med trening resten av denna uka. I dag, lørdag, bærer innmiljøet preg av det. Tre hunder som vil noe mer enn bare ligge rolig for jeg ikke orker noe. Formen er litt bedre i kveld, så kanskje det blir en liten tur ut i morra?

Ut på tur. 11 og 12 okt.

Jeg jobber i helgen så det blir ikke noe trening. Det blir ut på tur i stede. Nå er alle jordene med korn tresket så det er mulighet for både spor og ikke minst få løpe litt løs der! Slipper henne på jordet, hun langer ut og løper og løper og løper.... Deilig!!! Lurer litt på hva det er med henne og fugler? Er det innblandet fuglehund tro? Hun er så opptatt av fugler, om de sitter på bakken, i busker eller flyr spiller ingen rolle. Nå får hun se to store som sitter midt på jordet og selvfølgelig løper hun etter dem. De letter og flyr, hun etter....Hjelp, hvor langt har hun tenkt seg? Jeg roper en gang, men de store ørene tar ikke inn min stemme nå. Da løper jeg motsatt vei og håper hun merker det. Etter en stund får hun se at jeg er langt vekk og løper motsatt av henne... Da kommer hun i en viss fart etter, det ble litt skummelt med mor så langt unna. Bestemmer meg der og da for å gjøre noe med denne "fuglehunden"... Og det er nok ikke dumt for på tur dagen etter går hun mest på to ben langs jordene for å se på alle pip- pip`ne.

Hmmm.... Mener jeg har sett noen bilder og lest litt om søster Udda og fugler også... Familiesvakhet? Se her selv... http://annegry.blogspot.com/

Brukstrening, Evenrød 9 okt.

I dag skal vi gå spor igjen. Treninga begynner ikke før kl 18, så det er ikke mye vi rekker før det blir mørkt. Legger ut spor med en gang vi kommer, med tanke på mørket blir det ikke langt. Tenker mest på at det er en test etter dagene på Sølen. Aya har hele tiden ville gått videre i sporet etter slutt gjenstand, sporet teller mer enn belønningen. I dag legger jeg ned en gjenstand i sporet tilegg til slutten. Sporet bli ca 200 meter med en vinkel.

Innen vi får somlet oss avgårde er det blitt ganske mørkt. Vurderer litt på om jeg skal gå det, men bestemmer meg for å prøve... Kommer ut i skogen og ser ikke mer enn noen meter forran meg. Ser ikke sløyfa i starten eller, så jeg lar Aya søke i veikanten. Hun slår på et spor og jeg blir med henne inn i skogen. Da får jeg se sløyfa, ved den stopper vi og kobler over til sporline. Lar henne gå videre, hun fortsetter med nesa godt ned i bakken. Deilig å se, hun har ikke "glemt" å spore! Litt ut i sporet roter hun litt rundt og jeg tenker at dette ble vanskelig, det er mørkt, hun måtte søke det opp selv, stopp for å sette på sporline, jeg går veldig tett på for å se henne... men plutselig drar hun målbevisst avgårde igjen. Hun stopper opp og roter etter noe... Gjenstand! Jeg må rose henne for at hun skal ta den opp, vi leker litt med den. Før jeg får puttet den i lomma er Aya på vei videre i sporet. Slutten ligger ikke langt etter gjenstand, det er en ball! Morro! Den er hun ikke i tvil på å ville ta. Vi leker litt med ballen, roer ned og kobler av line og sele. Hun vil helst gå mer spor... Da hun skjønner det er slutt, tar hun ballen og blir med. Hun bærer ballen stolt inn til bilen.
Snakker med de andre etterpå og de kan fortelle at det mest sannsynlig var en hund i sporet vårt. Da har vi forklaringen på rotet midt i sporet, det hadde vært noen der og det måtte utforskes litt. Men hun var flink og fortsatte på rett spor!!!

Sølen 1- 5 oktober.

I uke 40 er vi så heldige å få være med Kennel Brandfjellet på deres samling. Dette året skal alle drive med søksutvikling. Vi kjører til Koppang på mandag slik at vi rekker å besøke familie og venner. Onsdag ettermiddag kjører vi opp til Sølen. Vi skal bo i hytte sammen med Anne- Grethe og Stegg. Denne gangen har vi med bur slik at hundene kan få bo inne på natta. Det var lurt, for da vi kommer opp er det bare 3 grader...

Onsdag kveld har vi møte og deler oss inn i lag og terreng. Vi melder oss på laget som skal rundere. Tenker og ta et par dager med litt overværssøk. Tror det er viktig for å styrke det mentale. Nå om dagen er det mye som er skummelt, Aya ser spøkelser på høylys dag... Da kan det være lurt å få positive opplevelser rundt det som er litt skummelt.

Torsdag morgen er vi klare for å reise ut i skogen. Det regner og er kaldt, men humøret er på topp!!! Vi er 5 stykker på laget alle er kommet et stykke på vei, så det blir noen runder i løypa som figurant. Bra for da holder jeg varmen!
Så blir det Aya sin tur. Hun har ingen forventninger og tror vi bare skal ut på tur. Prøver seg på spor ut til midtlinjen... Siden hun ikke har gjort dette før prøver vi om hun får figurant på vinden. Ser at hun får noe, men har ingen erfaring på å følge det opp. Derfor blir det til at vi gir henne synpåvirkning. Hun får se en som går ut og legger seg. Så slipper jeg henne, hun løper ut, men fortsatt bruker hun ikke nesa si... Blir litt tilfeldig at hun finner figurant. Dette gjør vi noen ganger og vi ser etterhvert at hun begynner å bruke nesa mer på midtlinjen. Så da figurant blir borte for henne ser vi at hun slår over fra syn til å bruke nesa. Heldigvis er det litt vind så hun får god erfaring på å bruke nesa. Den lille frøkna drar avgårde ut i terrenget for å finne "mann"... Hun bryr seg ikke om å løpe fra meg, men det er litt skummelt å finne noen som ligger helt rolig der ute. Men det blir bare morro når figurant tar fram skinnet hennes og vil leke. Da er alt det skumle glemt og hun tar helt av der ute. Vi fortsetter med å gi henne litt påvirkning resten av dagen og vi ser hun vokser for hvert slag ut.

Fredag regner og blåser det mer. Fint med vind, men det hadde ikke trengt å regne så veldig... Vi blir med runderingslaget i dag også for å bygge videre på det vi gjorde torsdag. I dag får hun bare se at det går noen ut i skogen, jeg tar henne vekk og figurant fortsetter ut og legger seg i terrenget. Vi kommer inn i løypa igjen og nå har hun skjønt hva som skal til! Hun bruker nesa si fra vi kommer inn i løypa, vi går rolig framover og jeg slipper ikke før hun har figurant i nesa. (blir som patruljegang) Utrolig hvor rolig og konsentrert hun er, tross alderen på bare 5 1/2 mnd. Da jeg er sikker på hun har figurant i nesa slipper jeg og hun drar avgårde. Finner figurant, også i dag litt skummelt, men det går fort over og hun leker med figurant. Registrerer nesten ikke at jeg kommer ut engang. Etter dette slaget er hun blitt minnet på hva vi skal og siden det er så god vind setter vi ut figurant uten at hun ser. På vindsiden har hun ikke problemer med å finne dem, ser hun jobber med nesa på midtlinjen. På andre siden i løypa har hun medvind utover, men nå har hun erfart at det er noen der ute og det er gøy. Så hun løper ut selv om hun ikke har figurant i nesa fra midtlinjen. Og jenta har skjønt at når jeg sier det er noen der, så er det det... For hun løper helt til hun passerer figurant og får han i nesa fra baksiden! Morro å se hvor fort hun lærer! Og ikke minst for en bra erfaring for henne! Resten av dagen fortsetter vi slik og Aya syns dette er kjempe morro. Nå piper hun på vei inn i løypa!

Lørdag har det kommet snø, det passa oss dårlig for vi hadde tenkt å spore. Jeg vil ikke spore med henne i nysnø, siden hun er i innlæringsfasen så da blir vi med runderingsgruppa igjen. Vi fortsetter der vi slapp fredag. Det er litt vanskeligere i dag siden det nesten ikke er vind. Hun har ikke problemer med å løpe ut, men får ikke figurant så lett i nesa og løper litt rundt å leter. Nå oppdager jeg at hun er en selvstendig frøken, jeg prøver å kalle henne inn fra et slag for å sende på nytt... Men tror du hun kommer? Nei, hun bare stopper og ser på meg med et blikk som sier "detta løser jeg selv, ikke bry deg!" Heldigvis får ikke denne runden på leting etter figurant resultat og hun kommer til meg. Sender henne på nytt og YES, rett på figurant. Noen ganger er det lov å ha flaks også!!! Så da håper jeg hun lærte at det lønner seg å høre litt på mor!
Siste økta i dag begynner hun med et Jippi, der er du hopp ute hos figurant. God underholdning for oss på midtlinjen!

Søndag ligger fortsatt snøen så vi må bare fortsette på rundering... Veldig gøy det, men jeg hadde håpet på noen spor her oppe.
Vi går litt tilbake i dag, og gir henne litt påvirkning. Dette for ikke å gå alt for fort fram. Det er lite vind i dag også, men hun bruker det lille som er bedre enn i går. Hun fortsetter som i går, løper ut og bruker nesa si hele veien siden hun ikke har figurant i nesa fra midtlinjen. Hun fortsetter med Jippi- hoppet og syns absolutt ikke dette er skummelt mer. Da har jeg oppnådd mitt mål med treningen og Aya har hatt det kjempe morro!!! Og nå er det bare å dra hjem og trene litt spor igjen. Spent på hvordan det første sporet blir etter 4 dager med overværssøk....?

Denne helgen er vi også så heldig å få være med Anne- Grethe og Stegg på jakt etter fugl. Stegg er en irsk setter på litt over året. Han har et vanvittig jakt innstinkt og det eneste som står i hode hans er fugl. Veldig morro å se han dekker terrenget for å finne fugl. I motsettning til vår rundering, der alt skal læres og styres så ordner Stegg opp selv. Blir bare fløytet på om han går langt eller blir borte lenge. Han finner fugl, men selvfølgelig er han på feil side av vinden og støkker den istede. Da skal jeg si jakt innstinktet vekkes enda mer, men flink gutt som han er så setter han seg på Anne- Grethes ene fløyt med fløyta! Veldig IMPONERENDE!!! Tross fuglen som flyr sitter han der til Anne- Grethe kommer bort, da venter det pølsebelønnng i stede for fugl! Her kan man si at lydighet på avstand er viktig! Og at en hund med slik jakt avbryter og setter seg er bare helt utrolig! Men jeg skjønner det skal til så de ikke risikerer å bli skutt av jeger. Dette har vi noe å lære av alle sammen. Tenk å ha slik kontroll på avstand! Tusen takk for turen til dere begge, vi blir gjerne med igjen! Kanskje på "ordentlig" jakt i fjellet en gang?

Stegg på tur i fjellet.

Det er ikke bare trening, men litt kos hjemme også...

Ligger i kurven og koser meg. Sliten etter trening...

Det har vært lov å ligge på fanget i sofan. Men da fanget begynner å bli for lite må man finne en stilling der man blir så liten som mulig at kanskje ingen merker at en ligger i sofan...

Lydighetstrening.

Selv om skinnet nesten er større enn Aya er det favoritt belønningen. Her sniker vi oss til å trene lydighet på en fotballbane. Anne- Gry og Udda er også med. De første treningene blir det hovedsakelig kontakt og innkalling.

Kontakt trening.

Anne- Gry, Udda, Aya og jeg har reist endel rundt her for å finne oss steder å trene. Begge er nye i kommunen og kjenner lite til skogen og plasser å trene lydighet. Vi melder oss etterhvert inn i Fredriksad og omeng brukshund klubb. Der blir vi tatt godt i mot og de viser oss mye plasser å trene. De har egen bane å trene lydighet på, så nå er vi virkelig i gang!!! Vi trener lydighet på Evenrød tirsdager og i skogen på torsdager. Vi fortsetter å spore og gjør fremgang. Skogen her nede er helt ulik den på Sølen og Koppang, men det ser ikke ut til å bekymre Aya mye. For henne er spor spor... Bare jeg som tenker på det og er redd det blir vanskelig for henne.

Trening på Sølen, 8- 10 aug.

Helga 8- 10 august drar vi til Sølen i Engerdal for å trene. Her er det et eldorado for hunder og eiere. Guro og Aisa er med. Vi bor i lita campinghytte, mens hundene bor i bilen. Dette blir første gang Aya bor i bilen, men det går veldig bra. Hun er vant med å kjøre bil og liker seg der. Bare jeg som blir litt bekymret utover kvelden fordi sølvet på gradestokken nærmer seg null... Det løses enkelt med å ofre en pute til hver av hundene og dekke godt til buret. Er ute sent å sjekker, men de er gode og varme. Heldigvis, for jeg har ikke med bur og uten det ville nok Aya hatt en skikkelig "opprydding" i hytta...

Denne helgen får vi gått mye spor. Aya begynner å bli sikker i det hun gjør. Morro å se! Jeg varierer på tid og lengde, legger inn kryssing... Men det ser ikke ut til å vippe henne av pinnen. Her er det bare å holde hodet kaldt og ikke gå alt for fort fram. Vi har en herlig helg! Etter trening går vi turer, hundene nyter å få løpe løse i skogen. Aisa blir som en tante for Aya, er bare snill og sier ikke fra før det er helt nødvendig.

Det er med tungt hjerte vi reiser hjem søndag. Men med lovnad om snart å komme igjen!

Aya`s første spor helg.

Her er Aya klar til å spore.

Her sporer vi som bare det. Dette er KULT!!!

Jippi!!! Der var belønningen!

Hoved personen selv :-)

Tirsdag 7 juli satte jeg nesen nok en gang mot Sløinge, denne gangen for å hente det nye håpet! Søster Lise var med meg slik at en av oss kunne ha Aya på fanget. Ikke lett å kjøre 4 1/2 time alene med en valp på 10 uker. Hjemme hos Venke var det ikke fult så livlig som sist, nå var det igjen bare Aya og to brødre. Men jeg kan skrive under på at hun var livlig nok, så det skulle vel bli deilig å bli kvitt henne! Vi skrev kontrakter og ble enige om div. ting før vi satte oss i bilen for å kjøre hjem. Turen hjem gikk veldig bra, Aya sov meste av turen så det ble bare en tisse stopp.

Hjemme i Fredrikstad ventet et helt nytt hus og hage på henne, som hun skulle dele med to andre hunder. Xzita og Oliver var med på turen, men de hadde ikke hilst på hverandre. Det ble et litt skummelt møte, Aya visste ikke helt om hun likte de to. Mens dem igrunn bare syns hun var kul! Det ble så hun satt på mitt fang og bare betraktet dem på avstand. Så måtte vi ta kvelden og legge oss. Aya syns nok det var litt brutalt å bli stengt i bur, men det ble ok siden jeg lå på madrass ved siden av buret. Hun sov hele natten!

Dagen etter gikk med til å bli kjent i huset, hagen og med de andre hundene. Dette gikk seg fort til. Hun gled fort inn og nederst på rangstigen.

Allerede den første uka var hun med på utstillingstrening i Rygge. Oliver trente og hun bare var med. Aya syns det var mye rart å se der, fikk standhals på en liten hund med masse pels og ble litt redd da en stor grand danois ville hilse... Da vi kom hjem sovnet hun godt!

Uka etter dro vi til Koppang. Der skulle vi ut i skogen og prøve oss på spor. Jeg har begynt tidlig med spor på to hunder tidligere og lykkes med det. Det er mange meninger om når en skal begynne og hvordan. Tross alle disse, ble det så vi debuterte på spor denne helga. Til å begynne med skjønte hun ikke helt hva dette var, men jeg lykkes med å gi belønning på rett tid så det tok ikke lang tid før hun forsto. Det var morro å se henne, tross alderen var hun veldig konsentrert og søkte med dyp nese. Det ble noen spor denne helgen og Aya begynte for fult å bruke nesen sin. Så nå "gikk hun spor" på tur, i hagen, på stua... Hun hadde jo lært at det var noe morro i slutten!

Ellers var det også mye annet morro i skogen, ble noen runder med kvister, mose ol. Alt skulle smakes på.

Søster og trenings kompis, Udda.

Dette er søster Havrevingens Ambra, som kalles Udda. Hun er nesten like gal som hun ser ut på bilde. Men hun er en herlig hund! Udda og Aya er ikke aller beste venner som kan gå sammen, de har en konflikt på hvem som er "størst". Men det går veldig fint å trene sammen. Vi har hatt noen hyggelige timer sammen på trening alt og håper det blir mange flere i framtiden! Udda og Anne- Gry har nok som mål å bli gode på rundering, men nå er de blitt litt bitt av sporgalskapen vår. Skal se det blir både rundering og spor tilslutt :-)

Ankidanki`s Anton. (Oliver)

Brandfjellets Dina.

Tenterv`s Esperanza E- Xzita.

Nå blogger vi!!!

Jeg heter Elin og bor i et lite hus på Manstad i Fredrikstad med mine to hunder, søster og hennes hund. Jeg kommer opprinnelig fra Koppang i Østerdalen, men bestemte meg i vår for å flytte ned hit. Jeg har alltid vært glad i hunder og gleden var stor da jeg fikk min egen grå elghund, Labbetuss. For ca 14 år siden fikk jeg min mors voksne flat tispe, Mika, og det var med henne interessen for det å bruke hund til noe kom. Jeg gikk litt LP med henne. Så fikk jeg en blandinghund, Boy, som jeg for alvor trente innen bruks. Han ble rett god på spor! Interessen for å konkurrere kom, men siden jeg ikke fikk starte offesielt med en blanding ble det så jeg kjøpte meg en tervuren tispe, Xzita. Fikk aldri startet med henne i bruks siden hun var redd skudd, men vi trente mye og jeg lærte mye. Hun flyttet etterhvert til søster Lise og lever livets glade dager. Jeg var på flere kurs i NKK og NBFK med henne og Boy.

Vinteren 2004 tok jeg over 2 1/2 år gamle Brandfjellets Dina. Henne kunne jeg virkelig slå meg løs å konkurrere og trene med. Det var en hund som ville og kunne! Vi startet i RIK- RSP og LP. Med henne fikk jeg opprykk til RSP 3, LP 2, Nr 1 i RSP 1 Schäfersmellen 2005 (uoffesielt NM), NshKl avd Hedmark`s beste brukshund i kl 2 2006, Nr 1 på NM RSP 2 2006. Dessverre måtte jeg avlive henne nov 2007.
I mai 2007 hentet jeg en liten sheltie valp, Oliver, han stiller jeg ut og trener litt bruks med. Jeg ønsket meg en "stor" hund igjen og begynte å undesøke i belger miljøet. Bestemte meg vel etter hvert for malle og ventet på at valper skulle bli født.

Men det ble ikke helt som jeg hadde planlagt, for i juni ble jeg med Anne- Gry til Sverige for å hente Havrevingens Ambra, (kaldt Udda) Hollandsk gjeterhund. Og da viste det seg at oppdretter Venke hadde fått avbestilling på fôr tispa. Etter å ha sett mor Ninja og hele kullet på 9 valper var jeg solgt. Dro hjem til Norge for å "tenke", men det var ikke mye å tenke på. Havrevingens Aya blir hentet to uker senere! Det har jeg ikke angret på en dag!

Det er vår hverdag og trening jeg skal prøve å få ned på disse sidene. Og så blir det litt konkurranse i bloggingen med Anne- Gry og Udda.