Ja da er det blitt høsten og veldig lenge siden jeg oppdaterte. Det er ikke fordi det er lite å skrive om, men dagene går i et og med mobilt bredbånd må en ha god tid! Når vi endelig kom i gang etter sommeren har vi trent mye. Det har gått mye i rundering, men også litt spor og lydighet. Når det gjelder rundering syns jeg vi nå er begynt å komme et godt stykke på vei. Og vi bør absolutt klare å få ting i orden i løpet av vinteren og være klar til start litt utpå våren neste år! Det er målet, men forutsetter en snøfri vinter her i Østfold!
Havrevingens Aya. Tatt på Brandfjells samling i sept.
Jeg har vært veldig fram og tilbake når det gjelder program… NBF… RIK…NBF… RIK…. Jeg har aldri prøvd meg i NBF og har ikke veldig lyst nå eller. RIK med skogsøvelser er ikke veldig på framgang, så jeg trodde det skulle bli borte. Og det har ikke akkurat vært motiverende for treninga. Skogsøvelsene er jo greie, det er nesten likt. Men lydigheten er det stor forskjell på og greit å bestemme seg for et når en driver ny innlæring. Nå har jeg endelig klart å bestemme meg, det blir RIK!!! Jeg har snakka litt med folk i miljøet nå og det høres ut som det kommer flere til start i løpet av høsten og våren. Det ble jo jeg glad for og da blir jeg med å støtter opp om det :o)
Aya og Oliver strekker på bena :o) Deilig å kunne bruke spor jordet til Anne- Grethe på denne måten!
Oppsummering av runderingstreninga fra sept til nå – Etter å ha flyttet litt rundt i løyper og med varierende oversikt av hva som skjer ut i terrenget fant jeg ut at Aya bare løper ut og satser på at hun finner noen der ute. Hun har absolutt suget ut på å finne noen og løper gjerne rundt og leter. (helt topp om det blir litt ekstra løping også!) Hun er mer glad i å løpe enn å bruke nesa, så den har ikke vært mye på. Og hun er ikke dummere enn at hun finner figen uten å bruke nesa all verdens, men det blir alt for mye løping og hun bruker for lang tid på hvert slag. Så da måtte vi tenke annerledes og legge oppgaver som hun må bruke nesa og det fra midtlinjen. Her hjemme har ikke det vært så lett pga terrenget og lite vind på treninger, men vi kom i gang og det så ut som hun begynte å skjønne at nesa måtte på. Figurantene gjemte seg godt og i fjellduker, slik at hun ikke skulle se dem, og etter hvert begynte hun å bruke nesa litt. Ikke optimalt, med bedre enn det var.
Når det gjelder meldinger og framdrift syns jeg det også er blitt bra. Bruker fortsatt løsbitt og hun melder bra. Har fortsatt problemet med at hun slipper bittet på midtlinjen, men det har jeg sett mellom fingrene på nå for at øvelsen ikke skal bli så negativ. Og hun vet at bittet skal inn til meg. Er hun uheldig å mister det ute i terrenget leter hun det opp selv uten at jeg ber henne om det, og hun har ikke blitt fristet til å løpe ut til fig igjen for å leke og drite i bittet. Det ser jeg på som et veldig bra tegn på at hun skjønner hvorfor bittet er med i ”leken”.
Framdriften er også blitt bra. På første slaget som jeg ikke har beveget meg fram, kommer hun ut foran meg på midtlinjen. Om det er litt vanskelig å komme seg fram i terrenget, jeg er treg på midten og hun ikke er sikker på hvor jeg er har hun litt tendens til å komme tilbake der hun løp ut. Det tror jeg løser seg bare jeg er flink til å jobbe meg fram og en tid til bruker radio slik at fig får gitt beskjed når hun har melding og jeg fløyter henne inn. Jeg syns det ser veldig lovende ut pr. i dag og tror vi når målet vårt :o)
Felt trening har det også blitt litt av. Fant også ut der at det er mer moro å bruke bena enn nesa. Hun holder seg nå bra inne i feltet, men løper litt mye rundt uten funn. For å løse dette har jeg begynt med å legge ut store gjenstander som hun ikke skal klare å miste. Det er blitt veldig mye belønning for funn! Nå skal jeg jobbe med mindre og mindre gjenstander. Og håper det skal gjøre at hun fortsetter å følge opp ferten og finner de små med lite fert også, for belønningen skal fortsatt være stor for funn. Hun syns det er gøy å søke, finne og få belønning så dette er snart i boks tenker jeg. Ser jo egentlig veldig bra ut i dag også, men som skrevet det blir litt mye løping. Slik er det med en løpsglad hund. Men skal for all del være glad for det, for tror det er med på at hun har litt ekstra å gi da hun egentlig begynner å bli sliten.
Lydighet er det ikke blitt veldig mye av. Har ikke vært motivert for trening og da er det ikke lett å komme i gang når jeg i utgangspunktet bare har slik passe lyst til å trene lydighet…
Det er blitt en del apportering, og her har jeg jobbet med apport bukken på alle mulige måter bortsett fra å kaste den. Det ser ut til å bli veldig bra, uten tygg og hun slipper på ”slipp”. Da syns jeg vi er kommet langt for å få en bra apportering!
Stå, sitt, dekk og lineføring har vi også drevet litt med. Og det blir det mer av nå siden jeg endelig har bestemt meg for program!
Spor er det blitt lite av, men ett og annet har vi gått. Syns hun går veldig bra til tross for all runderingen. Hun er sporsugen og hun har fortsatt kontroll. Har fortsatt tendens til å skulle ha med seg og sjekke ut alt annet, men blitt bedre og drar meg ikke ut på lange turer lenger. Jeg syns det er blitt lettere å lese at hun ikke er på sporet når hun drar meg med ut på oppdagelsesferd… Jeg tror det skal mye til før hun mister sporet sitt, men for å kunne få full pott i konkurranse sporet må vi jobbe litt mer med gjenstander, vinkler og ikke tillate sjekke turer ut av sporet. Da er det vel bare snakk om å få mer mengde trening på spor igjen, for her er det ikke i tvil at hun kan oppgaven og liker den!
