Avlastning....

...ja i går slo faktisk tanken meg for at det det hadde vært godt med avlastning fra Aya. Det er ikke blitt noe trening siden helgen og forrige dagen ble det ikke tur eller fordi det bøttet ned hele dagen. Jeg sitter å leser om dagen og da må jeg utnytte de dagene været er grusomt! Skal si den lille sorte prinsessen lader godt og energien bare bobler!

I går satte jeg meg godt ned i stolen med bøkene og hadde ingen andre planer før jobb. Men jeg kan love deg at det var det noen andre som hadde :o) Kan ikke annet enn le av henne eller for hun er jo bare skjønn! Kan ikke skjønne annet enn hun helt bevisst gjorde som hun gjorde, fordi hun skjønte at det ikke lå i mine planer å gjøre noe.

Det begynte med at hun kom å skulle sitte på fanget, og ikke bare sitte... Nei hun skulle brette seg ut over bøkene og ligge der med bena i været. Etter litt kos ba jeg henne gå ned igjen, da var det tid for å spise margben. En ting er at hun ligger å gnager på det, men Aya må løpe rundt med det, slippe det i gulvet, nærmest spille flipper med det, dytte det under sofan for så å nesten ommøblere for å få tak i det igjen. Tror jeg var under sofan 3 ganger å hentet det fram før jeg ble lei og la det vekk. Da ble det stille fra henne og jeg tenkte... SÅ GODT!... Det teknte jeg litt for tidlig, for hun var oppe på soverommet å "ryddet" litt. Da jeg kikka ut i gangen lå det sokker og div. annet der, så var det bare å rydde opp etter henne og stenge soveromsdøra. Hun lusket litt rundt her og jeg er sikker på hun funderte ut noe nytt å finne på. Så plutselig farer hun ut i gangen og bjeffer som en gal på ytterdøra, hun virker så overbevisende at jeg må ut på kjøkkenet å kikke ut av vinduet. Men ingen der, bare en lykkelig hund i gangen som hadde fått meg opp av stolen :o) Prøver igjen å sette meg ned med bøkene, og det går ikke lenge før jeg hører et rabalder i gangen. Nå har hun "gått til angrep" på Oliver og drar han rundt etter både halen og kraven, mens lille gutten prøver å forsvare seg så godt han kan stakkar... Han er vel egentlig vant med å være Ayas "apport" i mangel på noe annet... Jeg redder Oliver og han blir med å legger seg i sofan, og jeg skal si han ligger stille for ikke å bli offer en gang til :o)

Men Aya er ikke tom for ideer... Nå begynner hun med "hente leken" og kommer med en bamse, sko, sokker og ellers alt hun får tak i. Tilslutt har jeg en haug med ting på stua. Hun blir lei av den leken når det ikke blir noe action og da prøver hun seg igjen på å bjeffe på ytterdøra. Og hun blir overlykkelig da Oliver henger seg på den og han får igjen noen runder etter halen rundt i gangen...
Og når hun tilslutt har klart å få tak i margbenet jeg la på nest øverste hylle i gangen gir jeg opp... Det er bare å kle på seg og komme seg ut med "udyret"...Og jeg er sikker på at jeg ser et snev av glimt i øya hennes som sier "YES!!! Jeg klarte det!"

Selv om det er grått og trist ute, så er det deilig temperatur. Det var deilig å komme seg ut og vi går en lang tur. Da vi kommer hjem trener vi litt lydiget ute i gården. Vel inne igjen sovner den sorte prinsessen i sofan og det kan jeg love deg var deilig!
Tror jeg må endre litt på planene dagene framover, ut på tur først og så lese. Det er liksom ingen tvil om hvem som skal prioriteres først her i huset :o)

Dette bilde er av en noe yngre Aya, men hun har annlegg allerede her for å finne på ting for å få oppmerksomhet. Her er det en merkelig stilling i sofan bare for å få plass og oppmerksomhet :-) Hun er jo bare skjønn, den lille prinsessa mi!